Gode_skoler__gode_for__alle_.

For å forstå hvordan sjansene for å lykkes i utdanningssystemet er
ujevnt fordelt i befolkningen utviklet Bourdieu begrepet kulturell kapital
(Bourdieu & Passeron 1977). Å ha kulturell kapital innebærer å være
fortrolig med og ha kjennskap til samfunnets hegemoniske kulturelle koder.
En slik kultur er blant annet representert gjennom de dominerende verdier
og forestillinger i skolen og andre institusjoner innenfor det kulturelle feltet.
Bourdieu (1977) hevder at bare de som er sosialisert inn i den øvre delen av
klassehierarkiet vil beherske disse kulturelle kodene fullt ut. Bourdieus poeng
er at kulturell kapital i skolen først og fremst gjør seg gjeldende i kommunikasjonen
mellom elev og lærer. Elever som kommer fra hjem med mye kulturell
kapital er bedre i stand til å dekode uformelle og implisitte regler som gjelder
i skolen. De har derfor et bedre utgangspunkt for å tilpasse og videreutvikle
de kulturelle ferdigheter og preferanser som belønnes i skolen (Aschaffenburg
& Maas 1997). Påstanden er at lærere responderer mer positivt på elever som
på overbevisende måter viser at de behersker samfunnets dominante kulturelle
koder. Ubevisst eller bevisst, kan lærerne gi mer oppmerksomhet og
hjelp til elever med kulturell kapital, ikke nødvendigvis fordi de er flinkere,
men fordi lærerne oppfatter disse elevene som mer begavete og intelligente
enn elever som mangler kulturell kapital (DiMaggio 1982).
På denne måten kan den kulturelle kapitalen bidra til å skape et
verdifellesskap mellom lærer og elev, som styrker følelsen av tilhørighet i
skolen og dermed fører til økt motivasjon og innsats. Motsatt, for elever som
ikke behersker de dominerende kulturelle kodene, vil skolen oppleves som et
fremmed sted, i det deres språklige stil, estetiske preferanser og samhandlingsformer
ikke blir like positivt sanksjonert av lærerne. I et slikt perspektiv
kan teorien om kulturell kapital forstås som en teori om diskriminering.
2.1.2 Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner
Når det gjelder kjønnsforskjeller i skolen, har det skjedd en endring i hvilke
problemstillinger som oppfattes som relevante. Mens en på 1970-tallet var
særlig opptatt av de stille jentene som ikke fikk tilstrekkelig oppmerksomhet
av læreren (Imsen 2000), har man i den senere tid rettet oppmerksomheten
mot guttenes dårlige skoleprestasjoner. Selv om mange gutter oppnår gode
resultater i skolen, og det gjerne er små kjønnsforskjeller i fag som
28
NOVA Rapport 10/11