Gode_skoler__gode_for__alle_.

forholder seg til de samme læreplanene og skolene befinner seg innenfor ett
og samme nasjonale skolesystem.
Analysene ga grunnlag for å identifisere seks ulike skoleprofiler, som
framsto som mer eller mindre typiske ved skolene som deltok i undersøkelsen.
To av disse profilene er assosiert med lave skoleprestasjoner og antyder noen
momenter som gir et svakt grunnlag for «kultur for læring». Det forfatterne
klassifiserer som den «anarkistiske skolen» er en skole preget av få regler og
sentrale beslutningsprosedyrer med en ledelse som oppleves som fraværende av
lærerpersonalet. Dette var skoler som var preget av motsetninger i læringssyn
og mangel på felles forståelse i lærerstaben når det gjelder hvordan man skal
implementere ulike krav og endringer som kommer utenfra eller fra ledelsen.
Forskerne bak studien tolket disse motsetningene som et grunnlag for et nokså
betydelig konfliktklima mellom lærerne. «Den lærerstyrte skolen» var en
annen type skole med forholdsvis lave skoleprestasjoner. Også her er ledelsen
mer tilbaketrukket, og den pedagogiske virksomheten er i hovedsak basert på
den individuelle lærers eget læringssyn. Beslutningsstrukturene beskrives som
usynlige og tilfeldige, uten at dette oppleves som problematisk for personalet.
En viktig forskjell til «den anarkistiske skolen» handler om at det er mindre
konflikter på «den lærerstyrte» og at lærerne har høy trivsel og prioriterer de
sosiale sidene ved det å være lærer. Skoleledelsen var også mer nærværende på
den lærerstyrte skolen, men ble først og fremst trukket inn når lærerne selv
opplevde at det var behov for det.
Praksisen som finner sted i de fire skoletypene som ble assosiert med
gode skoleresultater, beskrives i Mehlbye & Ringsmose (2004) langt på vei
tilsvarende det en finner i skoleeffektivitetsstudiene fra 1970–1990-tallet
utenfor Skandinavia. Også i Danmark blir det framhevet betydningen av en
klar og tydelig ledelse som involverer seg i pedagogiske spørsmål, at skolen
har gode rutiner og fungerer som en organisatorisk enhet, at lærergruppen
har utviklet fruktbare samarbeidsrelasjoner, at elevene er læringsorienterte og
at skolen er fundert på et tydelig og velintegrert verdigrunnlag preget av høye
faglige forventninger, god omgangstone, samt orden og disiplin. Samtidig
viser studien at det ikke finnes en enkelt løsning for å oppnå slike positive
skoleutviklingsprosesser. Mens noen skoler ivaretar tydelighet i beslutninger
og rutiner gjennom demokratiske prosesser («den demokratiske skole»), skjer
– Gode skoler – gode for alle? – 55