Gode_skoler__gode_for__alle_.

5.2 Skoleinterne forskjeller i skoleprestasjoner
Det er de skoleinterne prestasjonsforskjellene mellom gutter og jenter,
majoritets- og minoritetselever og mellom elever med lavt og høyt utdannete
foreldre, som er vår hovedinteresse i denne studien og grunnen til at skolene
er blir studert nærmere. Vi har som tidligere beskrevet valgt ut skoler på
bakgrunn av at avgangselevene i en periode forut for casestudien hadde
avvikende skoleresultater, i den forstand at gutter, minoritetsspråklige elever
og elever med lavt utdannete foreldre enten hadde bedre eller dårligere
avgangskarakterer enn på skoler ellers i landet. Vi har identifisert og rekruttert
noen skoler som over en treårsperiode kunne vise til stabilitet med
hensyn til disse gruppenes resultater, både over tid og på tvers av vurderingsformer.
For tolkningen av resultatene fra casestudien er det viktig å avklare om
disse kjennetegnene er stabile trekk ved skolene også i perioden etter at
utvalget ble trukket – ikke minst i den perioden vi har vært tilstede på
skolene. Samtidig er det viktig for hvordan vi skal tolke de kvalitative data vi
har samlet inn hvorvidt det kan sies å være skolenes «skyld» at bestemte elevgrupper
oppnår gode resultater på noen av skolene, mens resultatene er
svakere på andre – eller om dette skyldes skoleeksterne forhold som også var
tilstede før elevene begynte på ungdomstrinnet. Siden prosjektet har oppdaterte
opplysninger om nye elevkull, kan det kvantitative materialet vi sitter
på belyse disse spørsmålene videre.
5.2.1 Stabilitet og endring i skoleinterne prestasjonsforskjeller
I det følgende skal vi undersøke hvorvidt de skoleinterne prestasjonsforskjellene
som caseskolene er valgt ut på bakgrunn av, opprettholdes i
perioden vi har vært tilstede på skolene. Før vi presenterer disse resultatene er
det verdt å understreke at det kan være rimelig å forvente en viss variasjon på
tvers av årene. Selv i de tilfellene hvor skolene har en praksis som enten
bidrar til å forsterke eller å utjevne prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper,
vil det være innslag av tilfeldig variasjon når man betrakter ett og ett
årskull av elever. For eksempel kan 3–4 spesielt flinke gutter ett år kunne
bidra til å endre guttenes gjennomsnittsresultater på en måte som gjør det
synlig i statistikken – selv på en middels stor skole.
98
NOVA Rapport 10/11