Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
av endringene som har <strong>for</strong>egått i kjølvannet av re<strong>for</strong>men. Han finner blant<br />
annet at det er store <strong>for</strong>andringer i måten skoledagen og skoleåret er<br />
organisert og tilrettelagt på. Forandringene kan sammenfattes som: 1) en<br />
bevegelse fra oppsplitting til større faglig sammenheng, 2) 45-minutterstimene<br />
er erstattet med mer fleksibel timeorganisering, 3) tillemping av en<br />
normalarbeidsdag <strong>for</strong> lærerne, 4) fra kateterundervisning og <strong>for</strong>midlingspedagogikk<br />
til varierte arbeids<strong>for</strong>mer og 5) individuell tilrettelegging.<br />
I en oversiktsartikkel peker Haug (2008) på følgende sentrale trekk ved<br />
norske klasserom og undervisnings<strong>for</strong>mer: Økt vekt på individuelle arbeids<strong>for</strong>mer<br />
og individuell tilrettelegging, stor variasjon klasser imellom og høyt<br />
aktivitetsnivå i klassene. Utviklingen med økt vekt på individuelle<br />
arbeids<strong>for</strong>mer innebærer at ikke IREF på samme systematiske måte som<br />
tidligere, preger interaksjonen mellom lærer og elever. Samtalen mellom lærer<br />
og elever er mer «flerstemt» ved at elevene får slippe til med utsagn som tilfører<br />
undervisningen noe nytt ved at svaret går uten<strong>for</strong> og overskrider spørsmålet fra<br />
læreren (Aukrust 2003). Lærerens monologiske rolle er endret og klasserommene<br />
på 1990-t<strong>alle</strong>t er både preget av lærermonologer og elevinitiativ.<br />
Haug sier at totredelsregelen synes <strong>for</strong>latt og at omfanget av individuelt<br />
arbeid har gått på bekostningen av klasseromsundervisningen. Det brukes nå<br />
like mye tid på elevenes selvstyrte aktiviteter som på den lærerstyrte undervisningen.<br />
Forklaringer på denne <strong>for</strong>andringen kan være flere. Økningen av<br />
individuelt arbeid kan knyttes til kravet om tilpasset opplæring som har ført til<br />
økt bruk av arbeidsplaner. Det mener Haug kan være en respons på at lærerne<br />
har fått ansvar <strong>for</strong> mer enn det å undervise. Bruken av arbeidsplaner kan være<br />
et svar på nye ut<strong>for</strong>dringer skolen står over<strong>for</strong>. Vektleggingen av individuelt<br />
arbeid og bruk av arbeidsplaner frigjør tid <strong>for</strong> lærerne, men gir elevene mer<br />
ansvar <strong>for</strong> egen læring. Utstrakt bruk av arbeidsplaner fører ofte til at elever i<br />
samme klasse i samme time holder på med ulike arbeidsoppgaver og ikke<br />
nødvendigvis i samme fag. Dette igjen kan føre til at klassefellesskapet blir<br />
mindre viktig og klassen mer fragmentert. Med økt ansvar <strong>for</strong> egen læring får<br />
læreren en annen rolle enn den rene kunnskaps<strong>for</strong>midleren. Læreren blir en<br />
tilrettelegger og kontrollør.<br />
Haug (2008) understreker at noen elever har nytte av den frihet som<br />
bruken av arbeidsplaner og individuell tilrettelegging gir, men andre elever<br />
68<br />
NOVA Rapport 10/11
Change language