Gode_skoler__gode_for__alle_.

vagt ønske om at prosjektet skulle videreformidle til myndigheter at «nok er
nok» når det gjelder endringstakt og tempo.
Vi etterstrebet at opplegget vårt ikke skulle føre til mer merarbeid enn
nødvendig for administrasjonen og lærerne. Vi sa til rektorene at vi ønsket å
være tilstede i norsk- og matematikktimer. Rektor eller kontaktlærer satt opp
en timeplan for oss. Den oppsatte timeplanen ble i varierende grad fulgt på
de ulike skolene. På noen skoler fikk vi observert samtlige av de planlagte
timene. På andre skoler var det store avvik, slik at vi måtte ta ting på sparket.
Dette førte til at «fagkretsen» vår ble utvidet til også å omfatte engelsk,
naturfag, samfunnsfag og RLE. Hovedtyngden av observasjonene er likevel i
norsk og matematikk.
4.2.2 Observasjonsskjema
Før vi begynte med klasseromsobservasjonene hadde vi utarbeidet et observasjonsskjema
i samarbeid med Selma Therese Lyng, som har stor erfaring med
klasseromsobservasjoner. Observasjonskategoriene var en avspeiling av hva vi
syntes det var viktig å legge merke til og som kunne bidra til å besvare vårt
overordnede spørsmål. Det var lærerens undervisningshandlinger og den
respons det fremkalte hos elevene som har vært vår hovedinteresse. Vi skulle
blant annet registrere elevsammensetning, oppstart og -avslutning, orden i
klassen, klasseromsmiljø, klasseromsledelse, elevaktivitet, lærer-elev interaksjon
og graden av differensiert opplæring. Særlig var elevaktivitetskategorien
detaljert. I forkant av undersøkelsen var det stor oppmerksomhet om
uro i den norske skolen, samt at undersøkelser i danske og norske skoler
konkluderer med at mellom syv og tolv prosent av elevpopulasjonen i alderen
10 til 17 år har en form for opptreden som kan betegnes som problemadferd.
Flere undersøkelser viser at det er en klar sammenheng mellom problemadferd
i skolen og skolefaglige prestasjoner (Nordahl mfl. 2009). Vi mente
derfor at det var nødvendig å registrere ulike typer av elevadferd for å danne
oss et bilde av hva som foregår i klasserommet og hvordan elev/lærerinteraksjon
utspiller seg.
Skjemaet var også en avspeiling av våre forventninger. Inspirert av
Nordahl mfl. (2009) hadde vi opprinnelig med mange kategorier for å
registrere læringshemmende adferd. Læringshemmende elevadferd kan være
– Gode skoler – gode for alle? – 79