Gode_skoler__gode_for__alle_.

hvilke metoder klasseromsforskere gjør bruk av, hvilke spørsmål som stilles,
men også hva som har forandret seg i norsk skole og hvilke konsekvenser det
har for hva som foregår innenfor klasserommets mange vegger.
3.3 Plassering av vår egen studie
Om vi skal plassere vår studie i forhold til de ulike metodiske tilnærmingsmåter
som kjennetegner klasseromsforskningen, er vår studie en etnografisk
orientert studie med hovedfokus på lærer-elevinteraksjon. Studien har vært
inspirert av Lindblad & Salström (2000) sitt poeng om å analysere det som
foregår i klasserommet som en forhandlingssituasjon mellom lærere og elever
om å gjøre sine interesser gjeldende. Vi har på den ene siden observert skolekontekster
som produserer et forhandlingsklima som gir elevene store
muligheter til å påvirke klasseromsdynamikken og som setter grenser for
lærernes definisjonsmakt. På den andre siden har vi vært tilstede i andre
kontekster hvor rammene er mer gitt og undersøkt om elevenes forhandlingsrom
der vil være mer begrenset, og om utfallet av forhandlingene
mellom lærer og elev på mange måter er gitt ved at lærerne har definisjonsmakten.
Haugs påpeking at det kan være større variasjon mellom hva som
foregår i klasserommet innenfor en skole enn mellom skoler, og at den
samme orden og uorden kan finnes innenfor hver enkelt skole er et poeng
som også har vært styrende for våre observasjoner. Vi har først og fremst lett
etter variasjon mellom skolene, men også innenfor hver enkelt skole. Det vi
har funnet har både vært og ikke vært i samsvar med Haugs påpeking. Haug
har mange viktig innsikter om lærervirksomheten, blant annet om læreren
som kontrollør og tilrettelegger. Det har hjulpet oss til en bedre forståelse av
lærerens mangesidige virksomhet.
– Gode skoler – gode for alle? – 71