Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
norske majoritetselever, er resultatene betydelig svakere <strong>for</strong> andre grupper<br />
(Bakken 2010). Forskjellene mellom gruppene er større enn utslaget som<br />
<strong>for</strong>eldrenes utdanning generelt har på elevers prestasjoner i skolen.<br />
En vanlig <strong>for</strong>klaring på at enkelte minoritetsspråklige grupper oppnår<br />
svakere resultater er at barna har dårligere norskspråklige ferdigheter enn<br />
majoritetsspråklige, både ved skolestart og senere i opplæringsløpet. At språkferdigheter<br />
kan ha betydning understøttes av studier som viser at minoritetsspråklige<br />
<strong>for</strong>bedrer sine prestasjoner med økt botid (Bakken 2010), samt at<br />
minoritetsspråklige barn som har gått i norske barnehager gjør det bedre på<br />
skolen enn de som ikke har gått i barnehagen (Bakken 2003b; Wagner<br />
2004). Studier som sammenlikner hvordan det går i utdanningssystemet<br />
med barn og unge som vokser opp i familier hvor <strong>for</strong>eldrene har tilsvarende<br />
utdannings- og inntektsnivå, viser samtidig at en oppvekst i en innvandrerfamilie<br />
i seg selv ikke er spesielt utslagsgivende i det norske utdanningssystemet<br />
(Bakken 2003a; Fekjær 2006; Bonesrønning & Iversen 2008;<br />
Grøgaard mfl. 2008; Bakken 2009b; Birkelund & Mastekaasa 2009). Både<br />
studier av nasjonale prøver på barne- og ungdomstrinnet og avgangskarakterene<br />
fra grunnskolene viser at mesteparten av prestasjons<strong>for</strong>skjellene<br />
mellom norskfødte minoritets- og majoritetselever kan <strong>for</strong>klares med ulikheter<br />
i sosial bakgrunn, først og fremst innvandrer<strong>for</strong>eldrenes relativt lave<br />
utdanningsnivå (Bonesrønning & Iversen 2008; Grøgaard mfl. 2008). Den<br />
samme tendensen gjelder <strong>for</strong> minoritetselever som er født uten<strong>for</strong> Norge,<br />
men her gjenstår det en mindre effekt av det å ha kort botid i Norge.<br />
Resultatene antyder at mange av de mekanismene som har relevans <strong>for</strong> å<br />
<strong>for</strong>stå generelle ulikheter i det norske skolesystemet også vil være relevant <strong>for</strong><br />
å <strong>for</strong>stå minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner.<br />
Det er samtidig lite som tyder på at lavere motivasjon <strong>for</strong> skolen er en<br />
viktig <strong>for</strong>klaring på de resultater som minoritetselever oppnår i skolen. Tvert<br />
imot bruker minoritetsspråklige elever gjennomgående mer tid på lekser enn<br />
andre og mange har høye ambisjoner om hva de vil oppnå i utdanningssystemet<br />
(Lauglo 1996; Bakken 2003a; Lødding 2009). En stor andel av<br />
ungdomsskoleelevene med minoritetsspråklig bakgrunn vil gjerne bli lege,<br />
advokat eller andre typisk godt betalte høystatusyrker, yrker som <strong>for</strong>utsetter<br />
lengre teoretiske utdanninger (Sletten 2000; Bakken 2003a). For mange av<br />
– <strong>Gode</strong> <strong>skoler</strong> – <strong>gode</strong> <strong>for</strong> <strong>alle</strong>? – 33
Change language