Gode_skoler__gode_for__alle_.

3.2 Hovedfunn i norsk klasseromsforskning
Som det fremgår av tittelen Klasseromsforskning – på norsk, forholder Klette
(1998) seg til norske studier, foruten å vise til klasseromsforskningens
internasjonale røtter. Hun setter den økte interessen for klasseromsstudier i
sammenheng med fremveksten av evalueringsstudier. De tidlige britiske
studiene hun refererer til (Parlett & Hamilton 1972; Starke 1975) argumenterte
for bruken av etnografiske metoder i evalueringsforskningen. Om en
kan kalle det en oppfordring, har Klette (2003) fulgt denne metodiske
anbefalingen. I evalueringen av Reform 97 dominerer det sosio-kulturelle
perspektivet arbeidene i boken Klasserommets praksisformer etter Reform 97
(Klette 2003). Klette skriver i sin introduksjon at prosjektets hovedsiktemål
har vært å beskrive dominerende trekk ved interaksjon og samhandling i
klasserommet i lys av Reform 97. Videre har prosjektdeltakerne, sier hun,
hatt en felles teoretisk interesse ved å kontekstualisere situasjonsbeskrivelser.
Sosial interaksjon, som interaksjonen i et klasserom, blir påvirket både av
klasseromsintern dynamikk, men også av historiske og kulturelle sammenhenger.
Å lage gode kontekstuelle beskrivelser er en ambisiøs øvelse, siden
forskeren må gå lenger enn bare å beskrive og analysere det umiddelbart
observerbare.
Etnografiske klasseromsstudier fra 1970- og 1980-tallet (referert i Klette
2003) viste at skolehverdagen lenge var uforanderlig. Læreren var det sentrale
midtpunkt og var formidleren av kunnskapsbrokker. Lærernes klasseromsinteraksjon
var preget av helklasse- og tavleundervisning hvor lærere styrte
tidsbruk, aktiviteter og kommunikasjonen. Det var liten mulighet for elevdeltakelse.
Interaksjonsmønsteret syntes å ligge fast og timene fulgte et
mønster hvor læreren snakket to tredeler av tiden og av den resterende tiden
brukte guttene to tredeler til å svare på lærernes henvendelser. Ikke rart da at
jentenes manglende synlighet i skolehverdagen ble problematisert (Bjerrum
Nielsen 1984).
Klasseromsundervisningen var i lang tid preget av lærerinitiativ, elevrespons,
samt læreres evaluering av elevresponsen og med eventuelle oppfølgingsspørsmål
fra læreren (forkortet til IREF – Intiativ, Respons,
Evaluering, Følge opp). Men arbeids- og interaksjonsmønsteret i skolen har
forandret seg. I en evaluering av Reform 97 påpeker Blichfeldt (2003) noen
– Gode skoler – gode for alle? – 67