Intensivmedisin - Metodebok for Intensivmedisinsk ... - Helsebiblioteket

eaksjoner . F. eks. vil pårørende som får informasjon om uventet dødsfall eller
alvorlig ulykke kunne reagere med sinne og avvisning. Slike reaksjoner er ikke
rettet mot deg som person. Svar derfor ikke med aggresjon og avvisning. I slike
situasjoner er det til stor hjelp at de som rammes opplever trygghet, og at deres
reaksjoner blir akseptert. Den beste måte å støtte pårørende i krise er å vise at
vi bryr oss, og at vi selv opplever situasjonen vanskelig. Det er lov å vise egne
følelser på en varsom måte.
5. Er pasienten ved bevissthet, bør informasjon så langt som mulig skje med
pasienten til stede. Når pasienten er bevisstløs , ikke kontaktbar eller åpenbart
ute av stand til å motta informasjon (uklar, psykose, delir etc), må informasjonen
gis direkte til nærmeste pårørende. Nærmeste pårørende er vanligvis ektefelle,
barn, samboer, foreldre mm. Når de nærmeste pårørende er informert, skal
informasjonen til andre pårørende og venner ivaretas av de nærmeste.
6. Ta vare på håpet så lenge det finnes! Bruk aldri formuleringer som kan
misoppfattes på en destruktiv måte. Hvis vi i en fortvilet situasjon sier: «Det
finnes ikke håp» eller: «Det er ikke mer vi kan gjøre» kan vi lett øke faren for
unødig sterke sorgreaksjoner.
Opptre på en rolig og tillitvekkende måte, sitt ned sammen med pårørende
i et skjermet rom. Bruk enkle ord, vær realistisk og nøytral : dvs si det som det
er. Er det fare for livet - si det. Ofte vil det under intensivbehandling være rett
å gi følgende råd: Ha håp om at bedring kan komme, men vær forberedt på det
verste.
Referanser
Avslutning av intensivbehandling, Rutiner ved dødsfall. Organdonasjon.
ISBN 82-995190-0-4