Intensivmedisin - Metodebok for Intensivmedisinsk ... - Helsebiblioteket

* Ofte har pasienten andre alvorlige systemsykdommer (hjerte, kar. lunge,
CNS, cancer etc) som var tilstede før perioden for intensivbehandling
* Ofte (men langt fra alltid) er pasienten gammel (> 70 år)
Konsensus
Når tanken om nytteløs behandling dukker opp/fester seg er det viktig at dette
tas opp på bred basis og i riktig rekkefølge.
Først tas dette opp internt på intensivseksjonen (diskusjon blant leger og
sykepleiere med god innsikt i pasientens totalsituasjon).
Hvis det internt blir enighet om at behandlingen er nytteløs, tas dette opp
med pasientansvarlig(e) leger ved "moderavdeling". De fleste intensivenheter har
pasienter som er innskrevet ved annen sykehusavdeling. Det er viktig å diskutere
dette med leger (og andre) fra denne avdelingen/klinikken med god kjennskap til
pasient, diagnose og prognose (grunnsykdommer). Hvis det fortsatt er enighet
om at behandlingen er nytteløs er turen kommet til nære pårørende.
Pårørende (ektefelle, barn, foreldre) må innkalles til et formelt møte med
behandlere. Møtet må være på intensivseksjonen på avtalt tid og i skjermet lokale
(samtalerommet). Tilstede (minimum) er intensivlege og intensivsykepleier,
men det er ønskelig at også lege fra "moderavdelingen" deltar. Dette møtet skal
(bør) aldri være det første møtet med pårørende! På dette møtet må status for
pasienten legges frem på en saklig, men direkte og ærlig måte. Som regel er det
en fordel å "kalle en spade for en spade". Det er viktig at pårørende forstår at
videre intensivbehandlig fra nå av bare vil føre til at dødsprosessen forlenges,
med de plager og ubehag dette kan ha for pasienten.
Det kan være nødvendig med tid for at pårørende skal forstå dette, og mer
enn ett møte kan bli en konsekvens av prosessen. Det er viktig å legge vekt på
at avgjørelsen om og gjennomføring av redusert behandling blir behandlingsapparatets
ansvar, og at pårørende ikke vil bli bedt om noen formell "godkjenning".
Vi ønsker imidlertid at de skal forstå hvorfor vi gjør dette.
Praktisk gjennomføring
Forklar hva som vil bli gjort/ikke gjort og de konsekvenser dette sannsynligvis
vil få. Hos våre pasienter vil det som regel være nok å seponere vasoaktive
medikamenter, samt redusere FiO 2 til luft (på respirator). Det kan hos spontant
pustende være aktuelt med å la pasienten ventilere selv på tube (luft). Vi har ikke
erfaring for at det er nødvendig med ekstubering.
Rutinemessig seponeres all annen behandling som væske/ernæring, antibiotika
etc. Sedativa og analgetika kontinueres (og må medeles til pårørende).
Referanser
Informasjon til pasient og pårørende. Organdonasjon. Skade og
sykdomsgradering.
Flaatten H, Hevrøy O: Det vanskelige valget.
http://www.bt.no/meninger/kronikk/article262927.ece
Nasjonal veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlig
syke og døende (høring under behandling). Hjemmsiden: Helsedirektoratet.
ISBN 82-995190-0-4