Intensivmedisin - Metodebok for Intensivmedisinsk ... - Helsebiblioteket

Guillain-Barré Syndrom
Hans Flaatten
Guillan-Barré-Syndrom (GBS) er i vår del av verden den vanligste akutte
polynevropati som krever intensivbehandling . Hos de fleste kommer sykdommen
en til to uker etter en banal infeksjon (bakteriell eller viral-ofte gastroenteritt,
spesielt må nevnes infeksjon med Campylobacter jejuni), immunisering eller
kirurgisk prosedyre. Incidensen blir oppgitt til 1-2/ 100.000/år. Barn rammes
også.
Karakteristiske patologisk anatomiske funn er segmental demyelinisering
og perivaskulær inflammasjon med mononukleære celler. Sykdommen antas å
være autoimmunt betinget.
Pasientene er innskrevet ved Nevrologisk avdeling (alternativt Barneklinikken),
og behandles i samarbeid med disse avdelinger.
Klinikk
Smerter i axiale muskelgrupper og distale sensoriske utfall (inkl parestesier)
er ofte tidlige symptomer . Symmetrisk, progredierende muskelsvekkelse (først i
underex) er det dominerende kliniske funn. Det oppstår arefleksi. Hjernenervene (
V, VII,IX og XII) rammes hos inntil 50%. Respirasjonssvikt pga muskelsvekkelse
(hos 20-25%) fører pasienten til Intensiv. Hos disse finnes typisk dårlig hostekraft
og sekretstagnasjon.
En annen potensielt livstruende utvikling ved GBS er autonom dysfunksjon
(hos inntil 50%), med arytmi/asystoli) og ustabilt blodtrykk.
Recovery kan ta flere måneder ved uttalt muskelsvekkelse, og opp til 25%
kan ha mén etter ett år. Rask utvikling (dager) til respirasjonssvikt, samt alder
> 60 år er assosiert med langsom recovery.
Prognosen er god, og mortaliteten angis til 1-3%, oftest sekundær til
lungeemboli eller alvorlige infeksjoner.
Diagnostikk
Stilles på klinikken (se over). EMG undersøkelser kan være et godt
hjelpemiddel også i tidlig sykdomsfase.
Undersøkelse av CSF viser et klassisk bilde hos ca halvparten av pasientene:
øket proteininnhold uten øket celletall.
Ved involvering av respirasjonsmuskulaturen kan daglige målinger av
vitalkapasitet (VK) være av nytte. Ved VK < 15 ml/kg vil de fleste pasienter
med GBS trenge respirasjonshjelp, vanligvis med respirator.
Behandling
I første fase av sykdommen er nøye overvåking av bulbære, respiratoriske
og autonome funksjoner viktig. Spesielt må en ha et våkent blikk for tidlig
respirasjonssvikt.
Daglige blodgasser vil vise om ventilasjonen er effektiv (normal PCO 2
).
Respiratorbehandling kan bli nødvendig ved truende eller manifest respiras-
INTENSIVPROSEDYRER OG RUTINER 2012