Intensivmedisin - Metodebok for Intensivmedisinsk ... - Helsebiblioteket

Epiglotitt
Hans Flaatten
Akutt epiglotitt er idag sjelden, og sees hos barn som ikke er vaksinert (innflyttere)
eller voksne. Metoden inkluderes fortsatt da korrekt initialbehandling
er viktig og bygger på den erfaring vi opperbeidet for flere år siden.
Akutt epiglotitt behandles i første fase alltid på Intensivmedisinsk seksjon,
etter ekstubering utskrives pasienten til ØNH avdelingen.
Initial behandling & diagnostikk
Når det meldes pasient med mistanke om epiglotitt (i dag like ofte voksne som
barn) skal både vakthavende ØNH lege og intensivlege motta pasienten i akutt
mottak. Vakthavende anestesisykepleier skal også være tilstede. Primærvakt/SOP
kan med fordel delta (i opplæringsøyemed), men er vanligvis ikke den som har
ansvar for initial behandling alene. I den grad det er tid til/ønskelig at bakvakt
er tilstede må denne varsles tidlig.
Pasienten undersøkes først når alle forberedelser til intubering er utført (alt
utstyr på plass, apparatsjekk etc), og utstyr til bronkoskopi/akutt trakeotomi er
funnet fram (R113-Undersøkelse ØNH). ØNH lege gjør så en rask inspeksjon
av øvre luftveier og avgjør om det foreligger epiglotitt eller ikke. Ved påvirket
almentilstand og dyspnoé skal pasienten alltid intuberes!
Intubering utføres i dyp maskeanestesi med sevofluran (fluothane er
avregistrert) Forut for dette bør det anlegges venøs tilgang (om mulig), og
pasienten gis atropin iv. Ingen andre medikamenter skal gis før tuben er på plass!
Det skal ikke gis muskelrelaksantia!!
I første omgang intuberes pasienten oralt. Intuberingen kan være krevende. Se
etter liten luftboble som kan markere inngangen til larynx. Bruk endotrakealtube
som er 0,5 mm mindre enn normal størrelse for alder. Denne kan skiftes til nasal
tube hvis bytte kan skje trygt (kan være praktisk å gjøre i forlengelsen av samme
anestesi). Nasal tube tolereres bedre.
Umiddelbart etter intubering tas bakteriologisk prøve fra epiglottis, samt
blodkultur. Antibiotika bør ikke gis før disse prøver er tatt. Andre blodprøver
taes samtidig når laboratoriet er tilstede (Hb, LPK, CRP, Na, K, Cl og glukose).
Deretter flyttes pasienten umiddelbart til intensiv. Er pasienten i ferd med å
våkne, kan det med fordel gis analgetika (opiater) før en forlater akutt mottak.
Det kan være nødvendig med assistert ventilasjon under transporten.
Behandling på intensiv
A) Antibiotika
Som rutine gis Cefuroxim intravenøst. (dosering barn: 60-100 mg/kg/døgn
delt på tre doser), efter dyrkning evt overgang til pivampicillin
B) luftveier & respirasjon
Pasienten holdes intubert til hevelsen på epiglottis har gått tilbake så mye
at fri luftvei er sikker uten tube (avgjøres av ØNH lege). Pasienten skal ikke
overtrykksventileres, men spontanventilere på tube (T-piece med fukting),
eventuelt CPAP hvis oksygenering er vanskelig. På intensiv tas røntgen thorax.
INTENSIVPROSEDYRER OG RUTINER 2012