Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

100 Konklusjon og muligheter for videre forskning
kjennetegner barnefordelingssakene, samt hvordan ulike typer problematikk kan
behandles på en best mulig måte.
I likhet med tidligere erfaringer tyder også våre funn på at de strukturelle rammene
rundt møtene er forskjellige ved ulike tingretter. Dette gjelder for eksempel avvikling av
rettsmøtene i rettssal eller møterom. Resultatene fra denne undersøkelsen peker i retning
av at disse forskjellene er underordnet i forhold til spørsmålet om rettens autoritative
rammer ivaretas. Den viktigste faktoren i forhold til dette synes å være dommerens
møteledelse. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om dette medfører riktighet, og
videre bør det undersøkes om bruk av møterom framfor rettssal muligens fører til en
bedre deltakelse fra partenes side og et bedre forhandlingsklima, slik noen hevdet. En
slik studie bør inkludere parter i sakene.
Undersøkelsene avdekket at de profesjonelle partene er svært fornøyd med de nye
saksbehandlingsreglene. Reglene gir gode rammer i forhold til at de profesjonelle
aktørene skal kunne ivareta hensynet til barnets beste, dette ikke minst sett i forhold
saksbehandlingspraksis før regelendringen. Den nye praksisen blir også vurdert til i mye
større grad å bidra til konfliktreduksjon sett i forhold til tidligere praksis. Dette
illustreres kvantitativt ved en høy forliksprosent. I lys av at praksis i forhold til reglene
varierer i relativt stor grad på viktige punkt mellom dommere og tingretter, kan man
imidlertid argumentere for at visse retningslinjer i forhold til praksis trengs. Slik
ordningen fungerer i dag tyder det på at en bedring av balansen mellom fagkunnskap og
ansvar kan bedres. En stor del av ansvaret for vurderingene er lagt på den enkelte
dommeren, samtidig som forskjeller tilsier forskjeller ved, eller mangel på
fagkompetanse hos den samme dommeren. Det stilles ikke spesifikke krav til
fagkompetanse hos dommerne som behandler barnefordelingssakene i dag. Slike krav
vil være mer utfordrende for de mindre tingrettene å oppfylle, men også mer
betryggende for brukerne av de samme tingrettene.
Idet reglene gir rom for en svært fleksibel praksis, kan det på tross av forskjellene
som framkommer, ikke konkluderes med at praksis ikke er i tråd med intensjonene bak
reglene – å ivareta barnets beste. Allikevel, idet lite forskning finnes omkring hva som
kjennetegner sakene, vil det være en fare for at dommenes avgjørelser om sakens alvor
eller opplevelse av konfliktnivå ikke tas med den nødvendige faglige kompetanse og at
det dermed er en fare for intensjonen ikke oppfylles. Det finnes på det nåværende
tidspunkt ikke publisert forskning omkring partenes opplevelser i forhold til alvor og
Hovedoppgave 2007, Institutt for psykologi, UiT, Holme, Isachsen, Jarnæs