Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

92 Diskusjon
De sakkyndiges mer positive holdning til dommerne kan muligens skyldes at de har
et tettere samarbeid. Deres roller er også likere, idet begge har et nøytralt utgangspunkt i
saken. Advokatenes blandede erfaringer kan kanskje skyldes at de har en mer passiv
rolle under møtene, og/eller at tilfredshet med dommeren blir knyttet til
resultatet/utfallet for klienten. Det at de representerer en part kan gjøre at de kan
oppleve tap i en sak, selv om det inngås forlik. I den kvalitative delen av undersøkelsen
hadde de fleste sakkyndige hovedsakelig erfaringer fra kun én tingrett når det gjaldt
saker etter § 61.1, og snakket derfor ut fra erfaringer med et begrenset antall dommere.
Advokatene snakket ut fra et bredere erfaringsgrunnlag med flere tingretter.
Når det gjaldt erfaringer i forhold til advokatene viste de kvantitative resultatene at
de sakkyndige samlet sett var mer tilfreds med advokatene enn hva dommerne var.
I de kvalitative intervjuene framsto både de sakkyndige og dommerne som positive til
advokatenes arbeid, og til samarbeidet med advokatene. Advokatenes rolle ble trukket
fram som svært viktig i selve prosessen, og de hadde negative erfaringer i forhold til
selvprosederende parter. De fleste informantene, med unntak av en dommer og en
advokat, hadde imidlertid erfaring med advokater som var mindre kompetente. Dette
handlet om advokater som kan opptre konfliktdrivende. Faktorer som kjønn ble trukket
fram av både sakkyndige og advokater, i den forstand at menn oftere kan være mer
pådrivende, utålmodige eller ”forretningsmessige”. En annen faktor som ble nevnt var
alder, i den forstand at for eksempel yngre advokater som selv har barn, kanskje lettere
kan sette seg inn i partenes situasjon enn eldre advokater. Motsatt kan kanskje helt unge,
uerfarne og ambisiøse advokater i større grad ikle seg den tradisjonelle advokatrollen
hvor man har større fokus på å prosedere klientens sak, noe som kan bringe hensynet
barnets beste i bakgrunnen. Hvorvidt advokater har lite erfaring med lignede saker ble
også nevnt som en faktor. En av dommerne mente personlighetsmessige årsaker lå til
grunn, idet han hadde erfart at enkelte advokater rett og slett har dårlig skjønn, og som
han påpekte – i likhet med yrkesutøvere fra andre profesjoner.
I forhold til erfaringer med de sakkyndige viste de kvantitative resultatene at
dommerne har positive erfaringer med sakkyndige, mens advokatene rapporterte å ha
mer blandede erfaringer. I intervjuene beskrev alle dommerne og advokatene at de i
hovedsak hadde svært gode erfaringer fra samarbeidet med sakkyndige. Ingen av
dommerne beskrev negative erfaringer, mens advokatene kunne fortelle om blandede
erfaringer.
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs