Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

70 Diskusjon
første rettsmøte. De var også forskjeller i dommernes tålmodighet under
saksbehandlingsprosessen. De kvantitative resultatene viste at kun et fåtall saker hadde
tre rettsforberedende møter. Omlag halvparten av sakene ble løst etter kun ett møte, og
nesten alle sakene innen to møter. Resultatene viste videre at kun en tredjedel av sakene
var løst innen tre til seks måneder. I sakene hvor det var oppnevnt sakkyndig var
saksbehandlingstiden jevnt fordelt fra mindre enn tre måneder til over ni måneder. I
omlag tre fjerdedeler av sakene hvor det ikke var oppnevnt sakkyndig var
saksbehandlingstiden på under tre måneder.
4. Bruk av sakkyndig
Bruken av sakkyndige har økt betraktelig fra 2002 til år 2005. I 2005 var det oppnevnt
sakkyndig i tre fjerdedeler av sakene, mens andelen var en tredjedel i 2002. Halvparten
av dommerne ga uttrykk for at tilgangen på sakkyndige er god, og kun et fåtall vurderte
den som dårlig. I forhold til sakkyndiges rolle fremhevet de selv i størst grad deres rolle
som barnets talsmann, samt pliktene de har til å ivareta barnets perspektiv gjennom hele
saksbehandlingsprosessen. Omlag halvparten av dommerne oppga at de sakkyndige som
regel hadde fått mandat til å snakke med barnet før første rettsmøte.
5. Hva kjennetegner sakene og hvilke saker egner seg i mindre grad for
forliksløsninger?
Resultatene avdekket at de profesjonelle aktørene stort sett var enige om hvilken
problematikk som gjør saker lite egnet for behandling etter § 61 nr. 1. I den forbindelse
ble særlig saker hvor det framkommer mistanker om seksuelle overgrep trukket fram. I
forhold til forekomst av alvorlig problematikk i sakene hadde de profesjonelle aktørene,
og da særlig de sakkyndige og advokatene forskjelling erfaring. I følge de sakkyndige
forekommer alvorlig problematikk som rus, vold og seksuelle overgrep ofte, mens
advokatene hevdet at dette forekommer relativt sjelden.
6. De profesjonelle aktørene sine erfaringer i forhold til de nye saksbehandlingsreglene
De profesjonelle aktørenes tilfredshet med de nye saksbehandlingsreglene var
overveiende positive, og til dels svært positive. Noen få oppga at de hadde delte
erfaringer. I forhold til hvilke virkemidler som er virkningsfulle ble særlig det å bruke
tid trukket fram, for eksempel ved det å kunne prøve ut midlertidige avtaler. I følge de
profesjonelle aktørene forekommer forlikspress i liten grad. I forhold til om sakene blir
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs