Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

56 Resultater
Sakkyndig A beskrev sin rolle som en blandning mellom rådgiver og kliniker.
Sakkyndig B framholdt ivaretakelsen av partene som viktig i prosessen, også idet
viktigheten av å være empatisk og lyttende er viktig for at partene i neste omgang kan
klare å lytte til motparten, og til sakkyndiges råd og vurderinger. Han framholdt videre:
”Hvis partene forstår at jeg har hørt deres syn, så er det også lettere for dem å
akseptere at jeg er uenige med dem.” I den forbindelse ble også viktigheten av at
sakkyndige begrunner sine vurderinger understreket.
De sakkyndige nevnte også at en del av deres rolle består i å være rådgiver for
dommeren, å mekle mellom partene, og å komme med forslag til løsninger. Sakkyndig
A nevnte viktigheten av å være ydmyk i forhold til sine avveininger. ”Som sakkyndig
danner man seg ganske fort et bilde av hvor saken står og om hva som er mulig.
Utfordringen ligger i å holde et åpent sinn til tross for sitt førsteinntrykk, for viktig
informasjon som kan dukke opp. Jeg er opptatt av å være ydmyk. Avveininger kan være
vanskelige, og utfallet i noen saker kunne kanskje gått begge veier i noen tilfeller.”
Sakkyndig A framholdt videre sakkyndigrollen som særlig viktig når det er snakk om
avvik: ”Det er når det er avvik at et sakkyndig perspektiv er særlig viktig – når man må
gjøre utredninger, intervjue og gjøre sannsynlighetsvurderinger. Å vurdere
normalpsykologi opp mot normalpsykologi, det kan nesten en legmann gjøre”.
Arbeid med partene
I tillegg til mer overordnede ting som åpenhet omkring rolle og prosess, tydelighet,
nøytralitet, lydhørhet og ydmykhet i forhold til vurderingene man gjør, nevnte flere av
de sakkyndige noe mer om hvordan de konkret gikk til verks i forhold til partene, i
forhold til å ivareta intensjonene i lovverket. Kontakten med partene mellom møtene ble
av de sakkyndige nevnt å være samtaler, eventuelt hjemmebesøk og telefonoppfølging
for å gi råd og veiledning. De fleste nevnte at omfanget og type kontakt ble avtalt i
møtene, for å ha en mest mulig åpen prosess.
Når det gjaldt interaksjonen mellom sakkyndig og partene i retten ble det nevnt at
det var virkningsfullt å få fokus på barnet i starten av møtet, enten ved å få foreldrene til
å beskrive barnet i første møte, eller i neste møte at sakkyndige beskriver samtalen med
barnet, og hvordan dette tolkes. Sakkyndig C sa det slik: ”På det andre møtet begynner
jeg konsekvent med å beskrive det barnet jeg ser – dets ønsker og behov. Å snakke om
barnet treffer både mor og far emosjonelt på en annen måte enn når de snakker om seg
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs