Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

100 Konklusjon og muligheter for videre forskning kjennetegner barnefordelingssakene, samt hvordan ulike typer problematikk kan behandles på en best mulig måte. I likhet med tidligere erfaringer tyder også våre funn på at de strukturelle rammene rundt møtene er forskjellige ved ulike tingretter. Dette gjelder for eksempel avvikling av rettsmøtene i rettssal eller møterom. Resultatene fra denne undersøkelsen peker i retning av at disse forskjellene er underordnet i forhold til spørsmålet om rettens autoritative rammer ivaretas. Den viktigste faktoren i forhold til dette synes å være dommerens møteledelse. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om dette medfører riktighet, og videre bør det undersøkes om bruk av møterom framfor rettssal muligens fører til en bedre deltakelse fra partenes side og et bedre forhandlingsklima, slik noen hevdet. En slik studie bør inkludere parter i sakene. Undersøkelsene avdekket at de profesjonelle partene er svært fornøyd med de nye saksbehandlingsreglene. Reglene gir gode rammer i forhold til at de profesjonelle aktørene skal kunne ivareta hensynet til barnets beste, dette ikke minst sett i forhold saksbehandlingspraksis før regelendringen. Den nye praksisen blir også vurdert til i mye større grad å bidra til konfliktreduksjon sett i forhold til tidligere praksis. Dette illustreres kvantitativt ved en høy forliksprosent. I lys av at praksis i forhold til reglene varierer i relativt stor grad på viktige punkt mellom dommere og tingretter, kan man imidlertid argumentere for at visse retningslinjer i forhold til praksis trengs. Slik ordningen fungerer i dag tyder det på at en bedring av balansen mellom fagkunnskap og ansvar kan bedres. En stor del av ansvaret for vurderingene er lagt på den enkelte dommeren, samtidig som forskjeller tilsier forskjeller ved, eller mangel på fagkompetanse hos den samme dommeren. Det stilles ikke spesifikke krav til fagkompetanse hos dommerne som behandler barnefordelingssakene i dag. Slike krav vil være mer utfordrende for de mindre tingrettene å oppfylle, men også mer betryggende for brukerne av de samme tingrettene. Idet reglene gir rom for en svært fleksibel praksis, kan det på tross av forskjellene som framkommer, ikke konkluderes med at praksis ikke er i tråd med intensjonene bak reglene – å ivareta barnets beste. Allikevel, idet lite forskning finnes omkring hva som kjennetegner sakene, vil det være en fare for at dommenes avgjørelser om sakens alvor eller opplevelse av konfliktnivå ikke tas med den nødvendige faglige kompetanse og at det dermed er en fare for intensjonen ikke oppfylles. Det finnes på det nåværende tidspunkt ikke publisert forskning omkring partenes opplevelser i forhold til alvor og Hovedoppgave 2007, Institutt for psykologi, UiT, Holme, Isachsen, Jarnæs
Konklusjon og muligheter for videre forskning 101 konfliktnivå. En slik studie vil kunne supplere forliggende undersøkelse til å kunne gi et klarere svar på disse spørsmålene. På bakgrunn av dette kan det ikke gis en sikker konklusjon i forhold til spørsmålet om alle sidene av saksbehandlingspraksis er i tråd med intensjonene bak de nye saksbehandlingsreglene. Erfaringene med de nye saksbehandlingsreglene for barnefordelingssaker ved domstolene er som tidligere nevnt svært positive, men denne studien peker på områder der ordingen har ytterligere forbedringspotensial. Krav til de profesjonelle aktørenes kompetanse, tiltak i forhold til kompetanseheving, samt en ordning i forhold til kvalitetssikring ville vært steg i riktig retning. Barnefordelingssaker for domstolene
Page 1:
Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 5 and 6:
Page 7:
Page 10 and 11:
6 Innledning som er til barnets bes
Page 12 and 13:
8 Innledning Til tross for at forel
Page 14 and 15:
10 Innledning om vedkommende har ko
Page 16 and 17:
12 Innledning Skjørten (2005) gjen
Page 18 and 19:
14 Innledning barneloven mv.” og
Page 20 and 21:
16 Innledning hovedproblemstillinge
Page 22 and 23:
18 Innledning Erfaringer med de nye
Page 24 and 25:
20 Innledning fremmedkulturelle par
Page 26 and 27:
22 Innledning erfarne fagfolk innen
Page 28 and 29:
24 Kvantitativ metode Måleinstrume
Page 30 and 31:
26 Kvalitativ metode antall respons
Page 32 and 33:
28 Kvalitativ metode oppga å ha 8-
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Kvalitative resultater 1. Saksbehan
Page 39 and 40:
1. Saksbehandlingsprosessen etter i
Page 41 and 42:
2. De profesjonelle aktørenes erfa
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54: 3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 67 and 68: Kvalitative resultater 3. Dommere,
Page 71: 3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 74 and 75: 70 Diskusjon første rettsmøte. De
Page 76 and 77: 72 Diskusjon fall vil ikke de sakky
Page 78 and 79: 74 Diskusjon vurdert at dommerens r
Page 80 and 81: 76 Diskusjon samsvarer med hva en a
Page 82 and 83: 78 Diskusjon delen av undersøkelse
Page 84 and 85: 80 Diskusjon innført for at det ik
Page 86 and 87: 82 Diskusjon konfliktnivået i enke
Page 88 and 89: 84 Diskusjon Resultatene fra kvalit
Page 90 and 91: 86 Diskusjon oppleves urimelig høy
Page 92 and 93: 88 Diskusjon mindre egnet der en el
Page 94 and 95: 90 Diskusjon å gjøre en vurdering
Page 96 and 97: 92 Diskusjon De sakkyndiges mer pos
Page 98 and 99: 94 Diskusjon Om saker bør få en o
Page 100 and 101: 96 Diskusjon med liten grad av sann
Page 102 and 103: 98 Konklusjon og muligheter for vid
Page 107 and 108: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 109 and 110: Referanser 105 Hetherington, E. M.
Page 111: Referanser 107 Størkersen, I. et a
Page 114 and 115: Tabeller Tabell 13: Resultat i sake
Page 117 and 118: Tabeller Tabell 1 Tabeller Barnefor
Page 119 and 120: Tabeller Tabell 6 Saksbehandlingsti
Page 121 and 122: Tabeller Tabell 8 Antall saksforber
Page 123 and 124: Tabeller Tabell 10 Tilgang på sakk
Page 125 and 126: Tabeller Tabell 12 Resultat i saker
Page 127 and 128: Tabeller Tabell 14 Sakkyndige, advo
Page 129 and 130: Tabeller Tabell 16 Sakkyndige, advo
Page 131 and 132: Tabeller Tabell 19 Sakkyndige og ad
Page 133 and 134: Tabeller Tabell 21 Dommeres erfarin
Page 137 and 138: Tabeller Tabell 26 Sakkyndighetsarb
Page 141 and 142: Appendiks 1. Kvantitativt spørresk
Page 146 and 147: 18. Oppfatter du sakkyndige som å
Page 148 and 149: 9. I alle sakene du har arbeidet me
Page 152 and 153: 5. Advokatene 18. Er dine erfaringe
Page 154 and 155:
Appendiks 6. Introduksjon til det k
Page 156 and 157:
Appendiks 8. Kvalitativ intervjugui
Page 158 and 159:
Appendiks 9. Kvalitativ intervjugui
Page 160 and 161:
Appendiks 10. Kvalitativ intervjugu
show all

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?