Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
38 Resultater<br />
på at delt bosted for små barn ikke var gunstig i forhold til tilknytning, stabilitet og<br />
kontinuitet. Advokat A nevnte også at det var viktig å ikke skille søsken. I forhold til<br />
delt bosted for små barn hadde den kvinnelige advokaten et annet syn: ”Ved brudd så<br />
ser jeg ikke sjelden at mor sier at ”..nå er hun jo bare 1 ½ år, og det er jo meg hun har<br />
mest behov for. Jeg er ikke fremmed for delt omsorg, men ikke nå”. Da tenker jeg ofte –<br />
hvorfor ikke?”<br />
Barnefordelingssakenes egnethet for behandling etter § 61 nr. 1, samt kjennetegn <strong>ved</strong><br />
sakene<br />
Kvantitative resultater<br />
Resultatene viser at 33 (83 %) av 70 sakkyndige, 22 (71 %) av 31 advokater, samt<br />
16 (49 %) av 33 dommere mener at ikke alle saker egner seg for behandling etter § 61.1.<br />
12 (36 %) dommere mener at alle saker egner seg for behandling etter § 61.1 (Tabell<br />
15).<br />
På spørsmålet om hvorfor ikke alle saker egner seg, svarer 14 sakkyndige at noen<br />
saker kan ha elementer av psykiatri/ personlighetsavvik/ seksuelle overgrep. 7 advokater<br />
og 3 dommere svarer at i enkelte saker kan konfliktnivået være for høyt og mangelen på<br />
samarbeid være for stor (Tabell 16). De få (n=17) som svarer ja til at alle saker egner<br />
seg for behandling etter § 61.1, begrunner dette med at det alltid er verd å prøve, at det<br />
er en arena for dialog, samt som et felles utgangspunkt (Tabell 17).<br />
Kvalitative resultater<br />
Informantene var samstemte i forhold til tematikk i saker som ikke egner seg, eller<br />
saker som egner seg dårlig og som er vanskelige å behandle etter de nye<br />
saksbehandlingsreglene. Disse blir referert punktvis. De fleste informantene framholdt<br />
imidlertid at det å ha et første avklarende rettsmøte i utgangspunktet kan være gunstig i<br />
forhold til de aller fleste saker, og så eventuelt foreta en overgang til ho<strong>ved</strong>forhandling<br />
hvis saken viser seg uegnet for en forliksløsning.<br />
Saker der det er (1) mistanker om seksuelle overgrep mot barn ble av alle<br />
informantene trukket fram som den saken som egnet seg aller minst. Vanskelige<br />
saker/saker som egner seg dårlig ble rapportert å være: (2) Personlighetsforstyrrelser -<br />
for eksempel hvis personer er svært rigide personer og/eller har redusert selvinnsikt, og<br />
(3) gjengangere i rettsvesenet – for eksempel der man ser at forlikene ikke holder.<br />
Ho<strong>ved</strong>oppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs