Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Saksmengde og andel av forlik i sakene 71
tilstrekkelig opplyst oppga dommerne, sakkyndige og halvparten av advokatene at de
sjelden var usikre. En del advokater hadde imidlertid av og til følt seg usikre i forhold til
dette. Det å avgjøre hvor lang tid man skal bruke i en prosess mot forlik, å skulle gjøre
vurderinger av barnets beste, samt saker hvor én eller flere har fremmedkulturell
bakgrunn var noen av utfordringene ved de nye reglene som ble trukket fram. I følge de
profesjonelle aktørene blir barnets beste ivaretatt i høy grad i saker etter de nye
saksbehandlingsreglene. Etter deres skjønn evner man også å oppnå betydelig grad av
konfliktreduksjon i sakene. De profesjonelle aktørenes erfaringer med hverandre
varierte noe. Erfaringene med sakkyndige var overveiende gode. De sakkyndige var
meget positive til dommerne, mens mange av advokatene hadde blandede erfaringer. I
forhold til advokatene hadde de sakkyndige relativt positive erfaringer. Dommerne
hadde imidlertid mer blandede erfaringer med advokatene.
Saksmengde og andel av forlik i sakene
I forhold til intensjonen om å oppnå bærekraftige forlik viste de kvantitative
resultatene at andelen fulle rettsforlik økte fra år 2002 til år 2005. I 2005 endte om lag
80 % av sakene som ble behandlet etter § 61.1 med rettsforlik i hele saken, noe som er i
tråd med funnene fra prosjektet ”Fra konflikt til forsoning” (Rønbeck, 2004). Av de
sakene hvor man gikk over fra saksbehandling etter § 61.1 til § 61.3
(hovedforhandling), endte om lag halvparten med rettsforlik i hele saken. Svært få saker
gikk direkte til hovedforhandling i 2005. Både i 2002 og 2005 var forliksprosenten
høyere i de sakene hvor det var oppnevnt sakkyndig.
I de kvalitative intervjuene gav alle de profesjonelle aktørene uttrykk for at
forliksprosenten er høy. De sakkyndige var noe mer konservative i sine anslag
sammenlignet med dommerne og advokatene. Dette kan muligens forklares ved at de
sakkyndige informantene ikke var representative, både i forhold til antall og ved at de
var spesielt utvalgt på bakgrunn av sin brede erfaring med barnesaker. Den sakkyndige
som var mest konservativ, er også en som ofte forespurt i saker med særskilt/vanskelig
problematikk, noe som kan forklare at han hadde et relativt lavt anslag i forhold til andel
av fulle forlik i sakene. Det ble videre nevnt at det ikke oppnevnes sakkyndig i alle
saker, og da særlig ikke i de enkle sakene som dommerne og advokatene vurderer som
svært nær en forliksløsning. Man kan anta at disse sakene oftest ender med forlik. I så
Barnefordelingssaker ved domstolene