Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

80 Diskusjon
innført for at det ikke skulle være noe rom for subjektive vurderinger i forhold til barns
rett til å bli hørt. I den kvalitative delen av undersøkelsen oppga imidlertid mange av de
sakkyndige at de også kan få mandat til å snakke med, eller observere mindre barn. Av
metoder benytter de sakkyndige både observasjon og samtaler. To av de sakkyndige
vektla betydningen av å både først finne ut hva barnet vet omkring intensjonen bak
samtalen, og også forklare barnet dette selv. I følge de sakkyndige var det viktig å foreta
en oppsummering til slutt og sjekke ut med barnet om man har oppfattet riktig.
De kvantitative resultatene viste at omlag halvparten av dommerne oppga at de
sakkyndige som regel hadde mandat til å snakke med barnet før første rettsmøte. Dette i
kontrast til de kvalitative intervjuene samt erfaringene fra Trondheim tingrett og Oslo
tingrett (Kristensen, 2006; Heggdal, 2006). Fra intervjuet med dommeren som ga
sakkyndige mandat til å snakke med barna før første rettmøte, framkom det at han
mente det var viktig å høre barna tidlig i prosessen, da utfallet i sakene som regel var i
tråd med barnas ønsker. Skjørten (2005) har gjennomført en omfattende studie av 129
saker som i perioden 1998-99 ble behandlet av lagmannsretten som også viste dette.
Barna ble i her nokså likt fordelt mellom far og mor. I disse sakene fikk halvparten av
barna mellom 7 og 11 år uttale seg i forhold til fast bosted. For barna som klart uttrykte
ønske om fast bosted var det høy grad av samsvar mellom barnets klare ønske og
utfallet i saken. Dommerne og de sakkyndige som argumenterte for å snakke med barna
etter første rettsmøte, argumenterte for at samtalen med barna, og barnas ønsker og
meninger måtte tolkes i sammenheng med konflikten og foreldrenes meninger. Ifølge
våre sakkyndige informanter er det derfor gunstigst å ha kunnskaper om dette med seg
når samtalen med barnet blir gjennomført. At sakkyndige har forkunnskaper vil gjøre at
de kan danne seg ulike hypoteser om årsakene bak konflikten eller om barnet kan være
under påvirkning av den ene eller andre part. Disse hypotesene kan så sjekkes ut i
samtalene med barnet. Hvis en av partene kan virke intens og ukritisk, eller hvis
konflikten virker svært tilspisset, så kan man få en berettiget bekymring om at barna kan
være farget av konflikten. I slike situasjoner kan barn velge side – kanskje særlig i
forhold til den av foreldrene barnet føler mest lojalitet mot. Det kan imidlertid skje at
barnets beste kommer i konflikt med barnets uttalte mening (Smith, 2004). Hvis så må
barnets rett til å uttale seg vike.
Resultatene fra undersøkelsen kan peke i retning av at det er en relativt stor forskjell
i praksis i forhold til bruk av sakkyndige som et virkemiddel i forhold til sakens
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs