Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

De profesjonelle aktørenes rolle 15
belastede sakene. Dette vil særlig være aktuelt i forhold til å fremme eldre barn sine
interesser og behov i saksbehandlingsprosessen. Det offentlige dekker utgiftene til
saksbehandlingen, inkludert sakkyndig etter § 61 nr.1, 4 og 7. I forbindelse med
innføringen av de nye saksbehandlingsreglene ble Fylkesmannens behandling av
ordinære barnefordelingssaker avviklet.
Barnefordelingssaker skiller seg fra tradisjonelle sivile tvistemål som er preget av en
rettferdighets- og fordelingsdiskurs (Hagen & Rønbeck, in press). Dette som følge av at
sakene ikke handler om at noe skal ”fordeles”, men derimot om nåtidig og fremtidig
omsorgsorganisering i form av foreldrenes tilgang til barnets tid, samt mulighet til
involvering i deres liv (Hagen & Rønbeck, in press). De nye saksbehandlingsreglene
søker å skape et skifte fra et ensidig konfliktfokus til et felles problemfokus (Hagen &
Rønbeck, in press), både hos de aktuelle partene og de profesjonelle aktørene.
De profesjonelle aktørenes rolle
Den nye saksbehandlingsprosessen i barnefordelingssaker innebærer nye
arbeidsoppgaver og rollemessige utfordringer både for dommere, advokater og
sakkyndige. Det er ikke gitt noen konkret anvisning i de nye saksbehandlingsreglene §
61 i forhold til hvordan de profesjonelle aktørene skal utforme sine roller og i liten grad
stilt spesifikke krav til kompetanse innen barnefordeling. De profesjonelle aktørene bør
imidlertid generelt ha god kompetanse innenfor feltet, erfaring fra et tilstekkelig antall
saker, samt engasjement og interesse for sakstypen.
Dommerrollen i barnefordelingssaker er blant annet beskrevet i NOU 1998:17,
Ot.prp. nr.29 (2002-2003), samt Veileder Q-15/2004. For å kunne ivareta barnets beste
er konflikthåndtering og søking etter bærekraftige løsninger sentrale oppgaver for
dommeren. Som administrator, møteleder og konfliktløser under de rettsforberedende
møtene bør dommeren hjelpe partene til å se det konfliktfylte som et problem som de har
felles og som de i fellesskap kan løse, fremfor i et konkurranseperspektiv (Hagen &
Rønbeck, in press). Det ventes at dommeren målrettet og effektivt styrer prosessen,
virkemidler og fremdrift (Veileder Q-15/2004; Ot.prp. nr.29: 2002-2003), samt ivaretar
en prosessøkonomisk saksavvikling. Dommernes valg av virkemidler skal først og
fremst rette seg etter hva som er det beste for barnet.
Det er dommerens oppgave å sørge for at det innkalles til saksforberedende møte så
kort tid som mulig etter stevning. Dommeren bør videre sørge for å få avklart
Barnefordelingssaker ved domstolene