Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

74 Diskusjon
vurdert at dommerens regi og møteledelse i tilstrekkelig grad ivaretar rettens
formalisme og alvor. De ulike tingrettene legger med andre ord vekt på ulike faktorer i
forhold til å ivareta samme mål – å ansvarliggjøre foreldrene. En av advokatene som ble
intervjuet gav uttrykk for at forhandlingsklimaet etter hans erfaring er noe bedre i et
møterom.
Det var imidlertid ingen av de profesjonelle aktørene som vektla at valg av rettssal
versus møterom er av avgjørende betydning for prosessen. Dette tyder på at valg av
lokale er av mindre betydning i forhold til å ivareta rettens formelle og autoritative
form, dersom dommeren ivaretar dette gjennom god møteledelse.
Dommerrollen: Hvor stor variasjon er det i forhold til hvordan meklingene
gjennomføres?
Det er dommeren som har ansvaret for å igangsette prosessen ved å kontakte
advokatene eller partene i saken for å innkalle til møte. Dommerens valg av virkemidler
skal rette seg etter hva som er det beste for barnet. Hvis det vurderes å være behov for
det oppnevner dommeren en sakkyndig. I så fall har dommeren også ansvaret for å
utforme sakkyndiges mandat. Som møteleder har dommeren ansvaret for møtets regi, å
sørge for at rettens autoritative rammer overholdes, samt at prosessen avvikles på en
hensiktsmessig måte. Det er dessuten dommerens ansvar å avslutte prosessen – enten
når saken vurderes som moden for forlik, eller å gjøre vurderinger i forhold til om en
forliksløsning ikke er mulig og/eller realistisk.
I forhold til tidsbruk i barnefordelingssakene generelt, viste resultatene at for sakene
hvor det var oppnevnt sakkyndig var saksbehandlingstiden jevnt fordelt fra mindre enn
3 måneder til over 9 måneder. I en undersøkelse blant tingrettene i Norge fra årene
1994-1996 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 4-5 måneder når det var oppnevnt
sakkyndig i 33 % av sakene (NOU 1998: 17 i Ot.prp. nr.29). I prosjektet ”Konflikt og
forsoning” ble det tilbudt inntil 3 rettsforberedende møter, med 2 måneders mellomrom,
det vil si en saksbehandlingstid på om lag et halvt år (Rønbeck, 2004). De kvantitative
resultatene viste at to tredjedeler av sakene ble løst innenfor et halvt år, noe som er i tråd
med resultatene fra Follo-prosjektet. Resultatene viste videre at sakene uten sakkyndig
hadde vesentlig kortere saksbehandlingstid.
Resultatene i den foreliggende undersøkelsen antydet at dommere har ulik praksis i
forhold til ulike aspekt ved saksbehandlingsprosessen. Dette er i samsvar med Lassen
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs