Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
50 Resultater<br />
Dommere<br />
Kvantitative resultater<br />
Resultatene viser at dommerne har ulik praksis i forhold til om sakkyndige snakker<br />
med barnet før første rettsmøte. 9 (28 %) av 32 dommerne oppgir at de sakkyndige som<br />
regel har samtaler med partene og/eller med barnet før første rettsmøte, 3 dommere<br />
oppgir at de sakkyndige alltid har slike samtaler første rettsmøte. 6 dommerne<br />
begrunner denne praksisen med at det effektiviserer og fremmer prosessen. En like stor<br />
andel dommerne (28 %) oppgir at den sakkyndige sjelden har samtaler før første<br />
rettsmøte, mens 7 av 32 dommere (22 %)oppgir at det aldri skjer. Dette blir av 7<br />
dommere begrunnet med at det er viktig å avklare roller/arbeidsmetoder med alle<br />
aktørene tilstede (Tabell 21).<br />
Resultatene viser at 15 av 33 av dommere (46 %) rapporterer at de velger sakkyndig<br />
på bakkgrunn av kjennskap og erfaring. 12 dommere (36 %) rapporterer at de velger<br />
sakkyndig ut fra en fast gruppe (Tabell 22).<br />
Rolle og praksis<br />
Dommerne vektla i ho<strong>ved</strong>sak sin rolle som leder og administrator, men også at<br />
de barnelovsakene etter § 61.1 måtte bruke andre sider <strong>ved</strong> seg selv i møte med partene,<br />
enn <strong>ved</strong> en vanlig ho<strong>ved</strong>forhandling. Andre ting var det å ha evnen til å sette seg inn i-<br />
og vise forståelse for partenes situasjon. To av dommerne mente at<br />
personlighetsmessige karakteristikker, slik som tålmodighet og hvorvidt de likte å være<br />
aktiv som mekler, varierte mellom dommerne, eksemplifiserte dette med hvor lang tid<br />
den enkelte dommer kunne bruke på å mekle mellom parter og antall rettsforberedende<br />
møter. Dommer A beskrev at han vektla en aktiv og bevisst bruk den sakkyndige.<br />
Dommer B beskrev seg selv som svært aktiv i å spørre ut partene. Dommerne fortalte<br />
videre at de sjelden eller aldri hadde samtaler med barn i saker etter § 61.1. Det var også<br />
variasjon omkring utformingen av sakkyndiges mandat. Dommer B opplyste at det<br />
sjelden eller aldri ble gjort sakkyndighetsarbeid før første rettsmøte, og dommer A<br />
beskrev at sakkyndiges mandatet som regel ble utformet litt ”rundt” før første rettsmøte,<br />
og spesifisert i plenum på første rettsmøte. Dommer C ba som regel sakkyndige ha<br />
samtaler med partene og barna før første rettsmøte, og dommer A ga uttrykk for at dette<br />
Ho<strong>ved</strong>oppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs