Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

66 Resultater
Kvalitative resultater
Informantene ble spurt om de hadde opplevd store forskjeller mellom ulike
tingretter. Gjennom intervjuene med dommerne som representerte to tingretter,
åpenbarte det seg i tillegg noen variasjoner i praksis. I all hovedsak opplevde
informantene at det var få forskjeller mellom tingrettene.
Ved en av tingrettene ble de saksforberedende møtene konsekvent avviklet i
møterom der dommer og sakkyndig sitter ved endene av bordet, mens partene og deres
advokat er plassert midt i mot hverandre på bordets langsider. En av dommerne
forklarte at tanken bak å ha en slik form var at de mindre formelle omgivelsene ville
understreke at det var et forliksmøte, og at det ville virke positivt inn på partenes
deltakelse og ansvarsfølelse for prosessen. Ved den andre tingretten har man en mer
formell tilnærming. Dommer C: ”Til å begynne med var vi litt usikre på om vi skulle ha
de saksforberedende møtene i et møterom, slik som ved rettsmekling, men vi har endt
opp med å avvikle møtene i en liten rettssal.” Det var også andre forskjeller vedrørende
hvor nært praksis ligger opp til en vanlig rettssak. Dommer C fortalte: ”Noen ganger tar
man formelle forklaringer. Dette er i tilfeller hvor partene har lyst til å gi
partsforklaring, og da gir en rettssal den rette settingen.” Ifølge en av advokatene
varierte det mellom tingrettene om man ble bedt om å holde et innledningsforedrag eller
ikke. Ved tingretten der de avviklet møtene i en mer uformell atmosfære, forklarte
dommer A om advokatenes rolle: ” Etter innledningen får advokatene ordet først i 1-2
minutter, for å dra rammene rundt saken, og så bruker jeg litt tid på å stille spørsmål til
partene. Jeg prøver å nedtone advokatenes rolle i retten. Det er partene som skal ha
den store rollen.”
En annen ting som varierte mellom tingrettene var hvorvidt sakkyndige intervjuet
partene og/eller barnet før, eller etter første rettsmøte. Dommer C: ”Før det første møtet
har den sakkyndige snakket med ungene. Det lages referat fra denne samtalen, og
partene har fått dette referatet i forkant av møtet.” En av de sakkyndige fortalte at han
av og til ble bedt om å snakke med partene før første rettsmøte, og av og til med store
barn. To av de andre sakkyndige snakket sjelden eller aldri med partene, og aldri med
barna før første rettsmøte, såfremt ikke meget spesielle grunner tilsa det. Årsaken til
dette var at det ble opplevd som gunstigere å få diskutert og klargjort i plenum hva
sakkyndige skulle gjøre før neste møte. En av de sakkyndige forklarte videre at å ha et
bilde av konflikten og foreldrenes posisjon var nyttig i forhold til intervjuet med barnet,
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs