Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

2. De profesjonelle aktørenes erfaringer med de nye saksbehandlingsreglene i
barnefordelingssaker i praksis
generelt/overordnet. De sakkyndige og advokatene skilte seg i forhold til å ha mer
barneperspektiv versus klientperspektiv. Advokatene skilte seg også individuelt i
forhold til å ha mer eller mindre klientperspektiv og barneperspektiv.
De fleste av informantene, uavhengig av yrkesgruppe, viste til endringen i lovverket
som innebærer at alle de profesjonelle partene plikter å ha barnets beste som
hovedfokus gjennom hele prosessen. De aller fleste informantene mente videre at
barnets beste og barnets perspektiv blir ivaretatt i saksbehandlingsprosessen, og at
saksbehandlingen etter de nye reglene evner å ivareta barnets perspektiv like godt eller
bedre som ved tidligere praksis. Dommer C var litt mer forbeholden, og mente at det
alltid var litt vanskelig å avgjøre om barnets beste blir ivaretatt. Dommer A mente
barnets perspektiv blir fremmet i tilstrekkelig grad av de sakkyndige og dommerne, men
ikke alltid i like stor grad av advokatene.
Flere av informantene trakk fram sakkyndiges rolle i forhold til å få fram barnets
beste, både fordi det kan skje at man blir dratt inn i partenes konflikter, og i forhold til å
være en objektiv samtalepartner, som også kan tolke barnas utsagn i lys av andre
sentrale faktorer.
I forhold til hva informantene vektla i hver sak i forhold til vurderingen av barnets
beste, påpekte alle at dette er svært heterogent. Det som ble nevnt at vektlegges er
forhold som barnets alder, egenskaper, behov, ønsker og meninger, hvilke forhold de
har erfaringer med, tilknytning, hvem de har hatt mest kontakt med, nettverk, om barna
er i trivsel eller om de har problemer. Det ble nevnt at det overordnet sett var viktig med
stabilitet, kontinuitet og ro (skjerming fra foreldrekonflikt). Andre ting som vurderes er
situasjonelle forhold og egenskaper ved foreldrene – både lyter/problemer og styrker.
To av advokatene påpekte at mest mulig samlet foreldrekontakt både var en rettighet
for barnet og i utgangspunktet et gode for barnet. Dommer C hadde i utgangspunktet et
forholdsvis pragmatisk syn: ”Jeg pleier ofte å si til partene at:
-Egentlig så kan unger innrette seg godt både etter det ene og det andre alternativet,
hvis dere bare framstår som enige og formidler det overfor ungene. Så barnets beste,
det er først og fremst at dere er enige.”
Sakkyndig C syntes det var lettere å si noe om hva som ikke er bra for barn: ”Delt
omsorg løsninger for barn under 4-5 år er jeg svært skeptisk til. Delt omsorg eller mye
samvær når foreldrene bor langt unna hverandre er heller ikke heldig. I begge tilfelle
blir det for lite kontinuitet og stabilitet”. To av de mannlige advokatene var også klare
Barnefordelingssaker ved domstolene
37