Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Rettens form: Hvor stor er variasjonen mellom tingrettene? 73
parter forekom, men at det ikke er vanlig. Ingen av informantene kunne bekrefte at de
har opplevd en økning. Vår kvalitative undersøkelse har et begrenset utvalg, og de
representerer to middels store byer i Nord-Norge. Det er muligens regionale forskjeller
i forhold til hvor vanlig det er at parter fører sakene uten prosessfullmektig, men dette
kan altså ikke avdekkes av data fra denne undersøkelsen.
Det kan med andre ord være mange ulike årsaker til at saksmengden til domstolen
kanskje har økt etter innføringen av de nye saksbehandlingsreglene 1. april 2004.
Generelt vil man kanskje kunne vente en gitt økning, gitt samfunnsendringer (som for
eksempel at fedre tar større del i omsorgen for barna), økning i antall samlivsbrudd,
samt regelendringer som lavere krav i forhold til obligatorisk utenrettslig mekling, samt
at samboere med barn nå må mekle ved samlivsbrudd. Andre samfunnsendringer som
ville vært relevante, er hvis det gjøres endringer i forhold til økonomiske forhold
(stønader, skattefradrag og bidrag) som gjelder enslige foreldre.
Rettens form: Hvor stor er variasjonen mellom tingrettene?
Rettens form, det å trekke veksler på rettssalens alvor og autoritet, ble trukket fram
som et viktig virkemiddel i evalueringen av prosjektet ”Konflikt og forsoning”
(Rønbeck, 2004). I den forbindelse er tanken at rettens alvorstyngde er en medvirkende
faktor for at foreldrene skal kunne flytte fokus fra egen konflikt til selve prosessen og
dens mål – å ivareta barnets behov og interesser best mulig. Resultatene i evalueringen
var i tråd med dette, da de profesjonelle aktørene i høy grad vektla rettens formalistiske
prosess med appell til saklighet og rasjonale, som viktig og virkningsfullt.
I følge Heggdal (2006) og Kristensen (2006), tingrettsdommere ved henholdsvis
Oslo- og Trondheim tingrett, er det forskjeller mellom tingrettene i forhold til hvor de
saksforberedende møtene avvikles. Ved Oslo tingrett er praksis at møtene avvikles i en
rettssal, mens man ved Trondheim tingrett avvikler møtene i et møterom. Denne
forskjellen i praksis kom også til uttrykk i intervjuene med dommere fra de to
tingrettene i Nord-Norge. Ved den ene tingretten avvikler man møtene i en liten rettssal,
for best mulig å ivareta de formelle rammene. Ved den andre tingretten blir møtene
konsekvent avholdt i møterom. Rasjonalet bak valg av møterom var at det er positivt for
partenes deltakelse, ved at det fremmer fokuset på at man er i et forhandlingsmøte og
ikke i en rettssak. Valget om å anvende møterom var videre basert på at det kan bidra til
å fremme partenes delaktighet i og ansvar for prosessen. I den forbindelse har det blitt
Barnefordelingssaker ved domstolene