22.07.2013 Views

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Rettens form: Hvor stor er variasjonen mellom tingrettene? 73<br />

parter forekom, men at det ikke er vanlig. Ingen av informantene kunne bekrefte at de<br />

har opplevd en økning. Vår kvalitative undersøkelse har et begrenset utvalg, og de<br />

representerer to middels store byer i Nord-Norge. Det er muligens regionale forskjeller<br />

i forhold til hvor vanlig det er at parter fører sakene uten prosessfullmektig, men dette<br />

kan altså ikke avdekkes av data fra denne undersøkelsen.<br />

Det kan med andre ord være mange ulike årsaker til at saksmengden til domstolen<br />

kanskje har økt etter innføringen av de nye saksbehandlingsreglene 1. april 2004.<br />

Generelt vil man kanskje kunne vente en gitt økning, gitt samfunnsendringer (som for<br />

eksempel at fedre tar større del i omsorgen for barna), økning i antall samlivsbrudd,<br />

samt regelendringer som lavere krav i forhold til obligatorisk utenrettslig mekling, samt<br />

at samboere med barn nå må mekle <strong>ved</strong> samlivsbrudd. Andre samfunnsendringer som<br />

ville vært relevante, er hvis det gjøres endringer i forhold til økonomiske forhold<br />

(stønader, skattefradrag og bidrag) som gjelder enslige foreldre.<br />

Rettens form: Hvor stor er variasjonen mellom tingrettene?<br />

Rettens form, det å trekke veksler på rettssalens alvor og autoritet, ble trukket fram<br />

som et viktig virkemiddel i evalueringen av prosjektet ”Konflikt og forsoning”<br />

(Rønbeck, 2004). I den forbindelse er tanken at rettens alvorstyngde er en medvirkende<br />

faktor for at foreldrene skal kunne flytte fokus fra egen konflikt til selve prosessen og<br />

dens mål – å ivareta barnets behov og interesser best mulig. Resultatene i evalueringen<br />

var i tråd med dette, da de profesjonelle aktørene i høy grad vektla rettens formalistiske<br />

prosess med appell til saklighet og rasjonale, som viktig og virkningsfullt.<br />

I følge Heggdal (2006) og Kristensen (2006), tingrettsdommere <strong>ved</strong> henholdsvis<br />

Oslo- og Trondheim tingrett, er det forskjeller mellom tingrettene i forhold til hvor de<br />

saksforberedende møtene avvikles. Ved Oslo tingrett er praksis at møtene avvikles i en<br />

rettssal, mens man <strong>ved</strong> Trondheim tingrett avvikler møtene i et møterom. Denne<br />

forskjellen i praksis kom også til uttrykk i intervjuene med dommere fra de to<br />

tingrettene i Nord-Norge. Ved den ene tingretten avvikler man møtene i en liten rettssal,<br />

for best mulig å ivareta de formelle rammene. Ved den andre tingretten blir møtene<br />

konsekvent avholdt i møterom. Rasjonalet bak valg av møterom var at det er positivt for<br />

partenes deltakelse, <strong>ved</strong> at det fremmer fokuset på at man er i et forhandlingsmøte og<br />

ikke i en rettssak. Valget om å anvende møterom var videre basert på at det kan bidra til<br />

å fremme partenes delaktighet i og ansvar for prosessen. I den forbindelse har det blitt<br />

<strong>Barnefordelingssaker</strong> <strong>ved</strong> <strong>domstolene</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!