Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

3. Dommere, advokater og sakkyndiges ivaretakelse av nye roller og oppgaver 53
med foreldrenes ønske. Særlig to av advokatene presiserte at det var viktig å ha et fokus
på hva som framstod som den beste løsningen for barnet. Selv om barneloven ofte kan
komme i konflikt med den enkelte parts ønsker, beskrev en av advokatene at fokuset på
barna også kunne ha betryggende effekt på klienten Advokat A sa følgende ”Når
klienter kommer til meg og jeg setter et klart fokus på barn, så opplever jeg at de ser det
som en trygghet og som en styrke i mitt virke - selv om at det da kan medføre at
klientene mine får en annen løsning enn det de i utgangspunktet hadde tenkt.” Advokat
B uttrykte at man måtte unngå å stryke klienten etter hårene, eller bli en budbringer for
klientens meninger, og heller fungere som en rådgiver som kunne utfordre klienten i
forhold til de meninger og forslag som ikke var i tråd med barnets beste. En annen av
advokatene sa også at man ofte måtte gå litt forsiktig og gradvis frem i forhold til
parten. Advokatene så det ikke som sin rolle å snakke med barna.
To av advokatene syntes at arbeidsfordelingen og de ulike rollene man har i retten
fungerte bra. Slik formulerte advokat B dette: ”Dommeren har et mer formelt ståsted,
sakkyndige har barnets perspektiv, og vi har partenes perspektiv, og jeg syns at når vi
forener de tingene så har vi gode muligheter for å finne løsninger. At vi jobber tettere
bidrar til at vi finner løsninger”.
Advokat A framholdt videre følgende i forbindelse med viktigheten av å holde på
rettens tradisjonelle rammer: ”Man må passe seg at man ikke blir for familiær med
sakkyndig og dommere, sånn at man mister den høytideligheten med det å være i en
rettssal og miste de formelle kodeksene.” Advokat C mente at roller utover de formelle
kodeksene i en viss grad påvirkes av dommeren og den sakkyndige.
Arbeid med partene
Advokatene beskrev som nevnt sin rolle som rådgiver og veileder. Dette ble nevnt å
innebære forberedelse av klienten på problemstillinger som kan forventes å komme, og
å informere klientene om eventuelle konsekvenser i forhold til ulike løsninger. Advokat
A beskrev dette på følgende måte: ”Jeg skal være rådgiver, og for å kunne legge til
rette for at de (partene) skal kunne ta de riktige valgene så er det selvfølgelig viktig at
jeg både informerer dem godt nok, gjør dem klar over hvilke valg de har og
konsekvensene av de ulike valgene. Men når jeg har gjort det, så er det de som skal
treffe avgjørelsen og ikke jeg. Derfor er det ikke jeg som skal bestemme at saken skal
forlikes. Jeg skal gi dem råd og orientere dem om konsekvensen ved ulike valg.”
Barnefordelingssaker ved domstolene