Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Innledning
Innledning
De siste tiårene har det vært store endringer i Norge hva angår familie og
likestillingsspørsmål (Ellingsæter & Leira, 2004), noe som i stor grad har påvirket
norske barn. Det har vært en betydelig økning i antall yrkesaktive kvinner fra 14 % i
1965 (Ellingsæter, 2004) til 67 % (av aldergruppen 15-74 år) i første kvartal 2007
(Statistisk sentralbyrå, 2007). Mødres yrkesdeltagelse har imidlertid ikke redusert
omfanget av tid de benytter med egne barn (Skjørten, 2005). De senere årene har fedres
omsorg for barn økt betydelig (Sætre, 2004), noe som reflekterer at foreldres nærkontakt
og oppfølging av barn i dag betraktes som langt viktigere enn tidligere (Frønes, 1996). I
St.meld. nr.29 (2002-2003) ”Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap” legges
det til grunn at den stabile kjernefamilien er den beste oppvekstrammen for barn.
Kjernefamilien synes fremdeles å ha en solid forankring i Norges befolkning, da 3 av 4
barn bor i hushold med begge foreldrene (Sætre, 2004).
Det kan imidlertid ikke tas for gitt at samliv varer livet ut. I følge Statistisk
sentralbyrå har det vært en betydelig økning i antall skilsmisser de siste tiårene. Mellom
10 000 og 11 000 gifte foreldre med barn under 18 år har blitt skilt hvert år siden
begynnelsen av 1990-tallet. I tillegg til skilsmissene kommer samlivsbruddene blant
samboere med barn. I følge rapport 2001/40 fra Statistisk sentralbyrå er sjansen
betydelig høyere for at barn av samboere opplever at foreldrene går fra hverandre (57 av
1000 barn) enn for barn av gifte (21 av 1000 barn). Byberg, Noack og Foss (2001) har i
rapport 2001/40 fra Statistisk sentralbyrå beregnet at til sammen 21 400 barn under 18 år
(78 av 1000) opplevde samlivsbrudd mellom foreldrene i 1999.
I dag er det allment akseptert at barn har behov for å ha kontakt med, og få tett
oppfølging fra begge foreldrene, samt at begge kjønn har like gode forutsetninger for å
ivareta omsorgen for barn (Skjørten, 2005). Når ektepar velger å skille seg og samboere
går fra hverandre, kan beslutningen i mange tilfeller være riktig. Barnets beste må
imidlertid ivaretas også i delte familier, og foreldrene må fortsette å være foreldre selv
om de ikke bor sammen. De fleste foreldre som skilles eller går fra hverandre evner å
ordne barnefordelingen gjennom private forhandlinger (Skjørten, 2005). Et mindretall
evner ikke å løse dette privat, og går derfor til retten for å få hjelp. I de nye
saksbehandlingsreglene i barnefordelingsaker som trådte i kraft 1.april 2004, legger
saksbehandlingsprosessen til rette for at foreldrene sammen skal finne fram til løsninger
Barnefordelingssaker ved domstolene
5