Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

18 Innledning
Erfaringer med de nye saksbehandlingsreglene
Både Oslo tingrett og Trondheim tingrett igangsatte prøveordninger med tilnærmet
praksis etter Follo-modellen 2-3 år før lovendringen formelt trådte i kraft. I en
artikkelsamling fra Domstoladministrasjonen fra januar 2006, redegjorde
tingrettsdommer Heidi Heggdal fra Oslo og Marianne Fallan Kristensen fra Trondheim
for deres drøye 4-5 års lange erfaring med ny saksbehandlingspraksis i
barnefordelingssakene. I den forbindelse framkom det at det er flere likheter, men også
en relativt stor variasjon, både ved saksbehandlingen og ved hvordan selve meklingen
gjennomføres. Dette både mellom dommere innen tingrettene, og mellom de to
tingrettene.
Kristensen (2006) beskrev at dommer gjør vurderinger i forkant i forholdt til om
det er hensiktsmessig å oppnevne en sakkyndig. Kriterier omkring oppnevnelse av
sakkyndig ble ikke redegjort for. Sakkyndig blir vanligvis oppnevnt før første rettsmøte.
Til tross for at det generelt er en viss tilbakeholdenhet i forhold til igangsettelse av
sakkyndighetsarbeid før første rettsmøte ved begge tingrettene, var det variasjoner
mellom dommerne i forhold dette. Ifølge Heggdal (2006) kan samtaler med barna før
første rettsmøte være hensiktsmessig der foreldrene på forhånd har gitt beskjed om at de
vil rette seg etter det barna ”egentlig” mener. Saken vil ifølge Heggdal da kunne forlikes
på første møte.
Det var variasjoner mellom tingrettene i forhold til rammene rundt møtet. I Oslo blir
møtene avviklet i rettssal med den begrunnelse om at dette har den rette autoritet, og
seriøsitet over seg, samt en disiplinerende virkning: ”Vi vil ikke ha det koselig”. ”Dette
er alvor!”. I Trondheim har man mer og mer gått over til å holde møtene i møterom, med
den begrunnelse at det blir mindre høytidelig og formelt, noe som i sin tur etter deres
erfaring fremmer forhandlingsprosessen.
Både Heggdal og Kristensen beskrev viktigheten av at dommer gir grundig
informasjon i begynnelsen av møtet omkring hva ordningen innebærer, hva bakgrunnen
for at en forliksløsning er å foretrekke, hva som er oppgavene og/eller forventes av
deltakerne på møtet og hvordan prosessen avvikles. I den forbindelse ble det vektlagt å
nevne virkemidlene, sakkyndiges rolle og muligheten til å prøve ut midlertidige
løsninger uten at det binder partene opp til å måtte fravike sitt opprinnelige standpunkt.
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs