Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

88 Diskusjon
mindre egnet der en eller begge kommer fra en mer patriarkalsk og/eller mer
kollektivistisk kultur enn den norske.
I forhold til å avdekke problemer som er alvorlige, men ikke nødvendigvis synlige,
så har dette også blitt drøftet tidligere. Dette handler vider både om å tillate at alvorlige
problemer blir belyst, selv om dette kan bety en svekket mulighet for en forliksløsning.
Det innebærer at man må ha et større fokus på målet – barnets beste, og ikke
utelukkende på det sekundære målet i forhold til å oppnå det beste for barnet – redusert
foreldrekonflikt.
Det var ifølge dommerne få fagetiske utfordringer av juridisk karakter knyttet til den
nye saksbehandlingsprosessen. Dommerne ga uttrykk for at utfordringene i størst grad
ligger på det personlige planet, for eksempel det å tre ut av den tradisjonelle, vante
dommerrollen - å være tålmodig og vise forståelse for partenes situasjon.
De kvantitative resultatene vedrørende advokatenes utfordringer tydet på at det å
takle press til forlik er en faglig ufordring. I de kvalitative intervjuene ble det også nevnt
det å gi råd basert på vurderinger av barnets beste, å ikke virke konfliktdrivende i
forhold til motparten, samt å ikke presse klintene til å gå inn på forlik de ikke kan stå
inne for.
Det å få belyst viktige og relevante opplysninger i saken gjennom tilstrekkelig og
fyldig informasjon fra parten man representerer, samt å formidle denne informasjonen
videre til retten, ble nevnt som en svært viktig oppgave i forhold til å ivareta både
barnets beste og parten man representerer. En av advokatene fortalte at han brukte
lengre tid nå enn tidligere (før lovendringen) på å intervjue klientene i forkant av
prosessen, og at han også la vinn på å få fram viktig informasjon i prosesskriftene på en
tydelig, men minst mulig konfliktdrivende måte. Årsaken til dette var at partene etter
hans erfaring ikke nødvendigvis får anledning til, eller selv klarer å formidle alt på selve
rettsmøtet.
De fleste sakkyndige oppga i intervjuene at avveiningene knyttet til hvor lang tid
man skal gi en prosess mot forlik er svært utfordrende. De nevnte en rekke fagetiske
utfordringer knyttet til sitt arbeid og deres egne vurderinger – og da særlig knyttet til
press til forlik og avveininger i forhold til å ivareta barnets beste. Videre ble det å
beholde nøytraliteten framhevet - å holde et åpent sinn gjennom prosessen i arbeidet
med partene. Etter en av de sakkyndiges mening er det en utfordring hvis en av partene
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs