Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

3. Dommere, advokater og sakkyndiges ivaretakelse av nye roller og oppgaver 51
i noen tilfeller kunne vært ønskelig – for eksempel der det virker åpenbart at det er
snakk om relativt enkle problemstillinger.
Når det gjaldt valg av sakkyndige uttalte en dommer ved en av tingrettene at to faste
særlig ble forespurt. En av dommerne ved den andre tingretten nevnte at man tok
hensyn til anførslene i saken, og at man kontaktet den sakkyndige man mente ville
passe.
Arbeid med partene
Alle dommerne beskrev at de berammet det saksforberedende møte så raskt som mulig,
men de beskrev ulik praksis i forhold til aktiviteter i forkant av første møte, for
eksempel i forhold til igangsettelse av sakkyndig-oppgaver før første rettsmøte.
Dommer C sa følgende: ”Når jeg mottar tilsvaret, ringer jeg eller skriver umiddelbart.
Det er ikke alltid at partene i stevningen eller i tilsvaret har sagt om de ønsker et
saksforberedende møte, eller at de vil ha sakkyndig, så dette spør jeg om. Det ender som
regel opp med at de synes det er greit at den sakkyndige skal snakke med ungene før det
første saksforberedende møte.”
Dommerne sa at de startet møtet med presentasjon av hvem som var til stede og
beskrev hensikten med møtet.
Dommer B forklarte at hun i andre møte ofte brukte å la den sakkyndige starte ut
med å fortelle hva barnet hadde sagt og hvordan sakkyndige hadde opplevd barnet
under samtalen, hun mente dette la viktige føringer for partene. Dommer A mente det
var viktig at begge parter først fikk komme med sitt syn på saken, og sine ønsker.
Dommer A sa også at han alltid forklarte partene at de rettsforberedende møtene var en
frivillig form, og at de kunne velge å få rettens dom. Dommer A og B beskrev at de ofte
måtte realitetsorientere partene. Alle dommerne sa at de alltid formante partene i
forhold til uheldige virkninger av foreldrekonflikter på barna, og deres individuelle
ansvar for å prøve å få til en god løsning ved å legge irrelevante konflikter til side.
Dommer A sa følgende: ”Jeg bruker mye tid på å snakke med partene om viktigheten av
stabilitet og forutsigbarhet, at dette er viktig for barnet i seg selv, og at det da ikke blir
så mye konflikt og uro.” Han beskrev videre betydningen av at partene var
hovedrollehaverne i prosessen, og at det kunne hende at han kommer med forslag til
løsninger, men som han sa: ” (…) men jeg kommer aldri først med det. Det kunne jo
virke som et diktat.” Denne dommeren snakket også om ansvarliggjøring: ”Det er viktig
Barnefordelingssaker ved domstolene