Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

12 Innledning Skjørten (2005) gjennomførte en omfattende studie av 129 barnefordelingssaker som i perioden 1998-99 ble behandlet av lagmannsretten. Som tidligere nevnt ble barna i disse sakene nokså likt fordelt mellom far og mor. Halvparten av barna mellom 7 og 11 år fikk uttale seg i forhold til fast bosted (Skjørten, 2005). For barna som klart uttrykte ønske om fast bosted var det høy grad av samsvar mellom barnets klare ønske og utfallet i saken (Skjørten, 2005). Erfarne dommere, sakkyndige og advokater erfarte over tid at tradisjonell hovedforhandling var lite egnet i mange barnefordelingssaker. Behandlingen var ofte konfliktdrivende, og det ble lett konkurranse mellom foreldrene hvor man fremhevet egne positive egenskaper og påpekte motpartens dårlige. Å være den tapende part i en slik prosess oppleves lett som svært krenkende og ekskluderende. Dersom dette fører til at den tapende part umodent søker allianse med barnet eller andre i ens nære omgangskrets, vil det være svært uheldig for barnet (Hagen & Rønbeck, in press). Man erfarte at dommerløsninger etter tradisjonell saksbehandling ofte ikke løste konflikten, da sakene ofte gikk flere runder i rettsapparatet. At sakene trekker ut i tid som følge av flere runder i rettsapparatet er svært uheldig, da forskning viser at det er kan være skadelig for barn å befinne seg i en uavklart posisjon mellom stridende foreldre. Etter de gamle saksbehandlingsreglene ble mange saker forlikt gjennom en rettmeklingsprosess. Saksbehandlingspraksis var imidlertid svært vilkårlig, da det var opp til den enkelte dommer å avgjøre hvorvidt saker egnet seg for en forliksløsning. ”Konflikt og forsoning” – utviklingen av en ny saksbehandlingsmodell På bakgrunn av de profesjonelle aktørenes erfaringer ble det høsten 1997 startet et prosjekt ved Indre Follo tingrett etter initiativ fra Knut Rønbeck og Arne Bjerring Hansen. I prosjektet ”Konflikt og forsoning” søkte man å utvikle en alternativ modell for behandling av barnefordelingssaker. Modellen var inspirert av saksbehandlingen ved Conciliation Courts i USA hvor man avholder flere rettsmøter med noe tids mellomrom, for slik å kunne prøve ut ulike løsningsalternativ. Hovedideen bak prosjektet ”Konflikt og forsoning” var at rettens alvorstyngde og hjelp fra de profesjonelle aktørene (dommer, advokater og sakkyndig), kan bidra til at foreldrene evner å flytte fokus for prosessen fra deres konflikt og konkurranse til barnets behov. Ifølge Hagen og Rønbeck (in press) vil en felles opplevelse av foreldreskap kunne fremme en løsningsprosess. Gjennom felles mestringserfaringer skapes muligheter for å se den andre forelderen på en annen og mer forsonlig måte enn tidligere. Prosjektets hovedgrep var å bruke flere Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs
De nye saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker 13 saksforberedende møter hvor både retten og foreldre bistås av en sakkyndig psykolog. Siktemålet er å finne frem til omsorgsløsninger foreldrene kan samarbeide om. Hovedmålsetningen med prosjektet var å løse flest mulig av tvistespørsmålene ved forlik basert på økt forståelse, tro på egen mestring, samt styrket ansvarsfølelse. I prosessen ble oppmerksomheten rettet mot barnets interesser og forelderens ansvarlighet for å ivareta disse, fremfor mot konflikttemaene. Deltagelse i prosjektet var basert på enighet, og partene sto fritt til å velge tradisjonell behandling av tvisten gjennom hovedforhandling og dom. I perioden 1997-2002 ble om lag 60 saker (75 %) av alle barnefordelingssakene ved indre Follo tingrett behandlet etter modellen (Rønbeck, 2004). Erfaringene fra prosjektet var svært positive. Det ble oppnådd forlik i om lag 80 % av sakene og forlikene viste seg å være holdbare (Rønbeck, 2004). I mange saker hadde partene utviklet større grad av forståelse for hverandre og blitt mer bevisstgjort på barnas behov. Saksbehandlingstiden til sakene i prosjektet var noe kortere enn hva den tidligere hadde vært for sakstypen, og utgiftene til sakkyndige lå godt under utgiftene som medgår til tradisjonelt utredningsbasert arbeid. Man erfarte at det viktigste virkemiddelet er å bruke tid på prosessen, gi partene mulighet til å prøve ut ulike løsninger mellom de saksforberedende møtene, samt at forsoningsprosessen får mulighet til å modnes (Rønbeck, 2006). Flere andre tingretter startet opp prosjekter som helt eller delvis var basert på ”Konflikt og forsoning” (Ot.prp. nr. 29: 2002-2003). Oslo tingrett startet prosjektet ”Barnefordelingssaker etter Follo-Oslo prosjektet” den 01.11.00 (Heggedal, 2006). Dette prosjektet var i sin helhet basert på modellen Indre Follo Herredsrett hadde utarbeidet. På bakgrunn av alle de positive erfaringene med prosjektet ”Konflikt og forsoning” har man nå også utviklet en meklingsmodell til bruk i saker etter barnevernloven (Rønbeck, Aarsland Olsson, Hagen, in press; Borøchstein, 2006a; Borøchstein, 2006b; Hagen & Rønbeck, 2006). De nye saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker Behovet for endringer i barnefordelingssaker ble drøftet i NOU 1998:17. Hovedsynspunktene var i den forbindelse at man i større grad ønsket et sakkyndig innslag i sakene, og da på et tidligere tidspunkt. Behovet for at partene i saken skulle kunne prøve ut omsorgs- og samværsløsninger i regi av domstolene ble også drøftet (NOU 1998:17). Etter forslag i Ot.prp. nr.29 (2002-2003) ”Om lov om endringer i Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 1: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 5 and 6: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 7: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 10 and 11: 6 Innledning som er til barnets bes
Page 12 and 13: 8 Innledning Til tross for at forel
Page 14 and 15: 10 Innledning om vedkommende har ko
Page 18 and 19: 14 Innledning barneloven mv.” og
Page 20 and 21: 16 Innledning hovedproblemstillinge
Page 22 and 23: 18 Innledning Erfaringer med de nye
Page 24 and 25: 20 Innledning fremmedkulturelle par
Page 26 and 27: 22 Innledning erfarne fagfolk innen
Page 28 and 29: 24 Kvantitativ metode Måleinstrume
Page 30 and 31: 26 Kvalitativ metode antall respons
Page 32 and 33: 28 Kvalitativ metode oppga å ha 8-
Page 35 and 36: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 37 and 38: Kvalitative resultater 1. Saksbehan
Page 39 and 40: 1. Saksbehandlingsprosessen etter i
Page 41 and 42: 2. De profesjonelle aktørenes erfa
Page 53 and 54: 3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 67 and 68:
Kvalitative resultater 3. Dommere,
Page 69 and 70:
3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 71:
3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 74 and 75:
70 Diskusjon første rettsmøte. De
Page 76 and 77:
72 Diskusjon fall vil ikke de sakky
Page 78 and 79:
74 Diskusjon vurdert at dommerens r
Page 80 and 81:
76 Diskusjon samsvarer med hva en a
Page 82 and 83:
78 Diskusjon delen av undersøkelse
Page 84 and 85:
80 Diskusjon innført for at det ik
Page 86 and 87:
82 Diskusjon konfliktnivået i enke
Page 88 and 89:
84 Diskusjon Resultatene fra kvalit
Page 90 and 91:
86 Diskusjon oppleves urimelig høy
Page 92 and 93:
88 Diskusjon mindre egnet der en el
Page 94 and 95:
90 Diskusjon å gjøre en vurdering
Page 96 and 97:
92 Diskusjon De sakkyndiges mer pos
Page 98 and 99:
94 Diskusjon Om saker bør få en o
Page 100 and 101:
96 Diskusjon med liten grad av sann
Page 102 and 103:
98 Konklusjon og muligheter for vid
Page 104 and 105:
100 Konklusjon og muligheter for vi
Page 107 and 108:
Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 109 and 110:
Referanser 105 Hetherington, E. M.
Page 111:
Referanser 107 Størkersen, I. et a
Page 114 and 115:
Tabeller Tabell 13: Resultat i sake
Page 117 and 118:
Tabeller Tabell 1 Tabeller Barnefor
Page 119 and 120:
Tabeller Tabell 6 Saksbehandlingsti
Page 121 and 122:
Tabeller Tabell 8 Antall saksforber
Page 123 and 124:
Tabeller Tabell 10 Tilgang på sakk
Page 125 and 126:
Tabeller Tabell 12 Resultat i saker
Page 127 and 128:
Tabeller Tabell 14 Sakkyndige, advo
Page 129 and 130:
Tabeller Tabell 16 Sakkyndige, advo
Page 131 and 132:
Tabeller Tabell 19 Sakkyndige og ad
Page 133 and 134:
Tabeller Tabell 21 Dommeres erfarin
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Tabeller Tabell 26 Sakkyndighetsarb
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Appendiks 1. Kvantitativt spørresk
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
18. Oppfatter du sakkyndige som å
Page 148 and 149:
9. I alle sakene du har arbeidet me
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
5. Advokatene 18. Er dine erfaringe
Page 154 and 155:
Appendiks 6. Introduksjon til det k
Page 156 and 157:
Appendiks 8. Kvalitativ intervjugui
Page 158 and 159:
Appendiks 9. Kvalitativ intervjugui
Page 160 and 161:
Appendiks 10. Kvalitativ intervjugu
show all

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?