Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Blir barnets beste ivaretatt? 89
stiller i retten uten prosessfullmektig, og man opplever at parten ikke klarer å ivareta seg
selv og sine egne interesser. Resultatene fra de kvalitative intervjuene antydet at de
sakkyndige syntes å være mest bevisst på både faglige og etiske utfordringer. Dette kan
skyldes at psykologene har egne etiske prinsipper for nordiske psykologer utover
lovverket å forholde seg til. Videre er det et betydelig fokus på fagetikk i studiet, både
teoretisk og i praksis. Det er også kjent for de fleste rettspsykologer at et flertall av
sakene som blir påklaget til fagetisk råd for psykologer omhandler sakkyndig
virksomhet.
Blir barnets beste ivaretatt?
Vurderinger av barns beste kan i praksis være et resultat av både kunnskap,
holdninger samt politiske/ideologiske føringer (Steinsvåg, 2007). I tillegg er selve
bruken av begrepet ”barnets beste” problematisert, idet samlivsbrudd mellom foreldrene
ofte uansett medfører mange negative konsekvenser for barna. Høyesterett har avgjort at
følgende faktorer er viktige i vurderingen av barnets beste: Barnets mening, risiko ved
miljøskifte, best mulig samlet foreldrekontakt, følelsesmessig tilknytning til hver av
foreldrene tilknytning til søsken, stabile forhold i hjemmet, samt omsorgsmuligheter
fremover.
De kvantitative resultatene viste at dommerne og advokatene relativt sjelden er
usikre i forhold til om et forlik er til barnets beste. De sakkyndige uttrykte imidlertid
noe større usikkerhet i forhold til dette.
De kvalitative resultatene tydet på at informantene, uavhengig av profesjon, gir
uttrykk for at barnets beste og barnets perspektiv blir ivaretatt i
saksbehandlingsprosessen. Flere av informantene uttrykte at saksbehandlingen etter de
nye reglene evner dette like godt eller bedre enn tidligere praksis. De sakkyndiges rolle
ble særlig trukket fram som viktig i forhold til å ivareta barnets stemme, da det ellers
lett blir fokus på foreldrenes konflikt og rettigheter.
I forbindelse med vurdering av barnets beste har det vært reist kritikk mot at retten
ikke tillegger enkelte momenter tilstrekkelig vekt, for eksempel at den ene foreldrene
har tilbrakt mer tid sammen med barnet (Skjørten, 2005). Ifølge Steinsvåg (2007) kan
mange i hjelpe- og rettsapparatet uttrykke at selv om far har utøvd vold mot mor, så kan
han være en god far. Voldsatferden blir dermed sett på som kun knyttet til mor, uten at
dette nødvendigvis påvirker barnet (Steinsvåg, 2007). Å sammenholde alle faktorer, og
Barnefordelingssaker ved domstolene