22.07.2013 Views

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Beslutningstemaer i saker etter barneloven 9<br />

barnefordeling og samvær kan komme i konflikt med barnets rett til å bli hørt fra fylte 7<br />

år (§ 31).<br />

I barnefordelingssaker har det vært rettet kritikk mot at retten i deres vurdering av<br />

barnets beste ikke tillegger enkelte momenter tilstrekkelig vekt. Forskning har vist at<br />

tidligere omsorgsinnsats ikke nødvendigvis tillegges særlig vekt, noe som<br />

sosioøkonomisk kan slå svært uheldig ut for kvinner som har prioritert omsorg for egne<br />

barn på bekostning av yrkeskarriere (Skjørten, 2005). Et annet moment er at forskning<br />

på fedres voldsatferd (Skjørten, 2005; Eriksson, 2003) tyder på at retten ofte ikke<br />

vurderer voldsatferden til far som relevant når samvær med barnet skal vurderes<br />

(Eriksen & Steinsvåg, 2007). Dette kan muligens skyldes at retten knytter volden til<br />

foreldrenes samliv, og dermed ikke vurderer den som relevant når forholdet er oppløst.<br />

På bakgrunn av kritikken har det vært drøftet om ”barnets beste” er egnet som<br />

skjønnsmessig kriterium i barnefordelingssaker (Backe-Hansen, 1995; Elster, 1989;<br />

Goldstein, Freud, Solnit, 1973). Enkelte har argumentert for at ”barnets beste” bør<br />

erstattes av ”det minst skadelige for barnet”, da det beste for barnet ikke lengre er mulig<br />

etter et samlivsbrudd.<br />

Beslutningstemaer i saker etter barneloven<br />

Forholdet mellom foreldre og barn, deriblant spørsmål om barnefordeling reguleres<br />

av barneloven – lov av 8. april 1981 nr.7 ”Om barn og foreldre”. I barnefordelingssaker<br />

er det i følge barneloven tre ulike beslutningstemaer, henholdsvis fast bosted (tidligere<br />

daglig omsorg), samvær og foreldreansvar. I forhold til fast bosted forutsetter barneloven<br />

at begge foreldrene er kompetente omsorgspersoner. Tvister om fast bosted dreier seg<br />

om hvem av foreldrene barnet får det best hos. I forhold til samvær er det en forutsetning<br />

at barnet har krav på samvær med foreldre det ikke bor fast hos. Normen i forhold til<br />

samvær er ”vanlig samvær”, som tilsvarer samvær annen hver helg og en dag i uken,<br />

samt en viss andel av høytider og ferier. Mange foreldre velger også en mer utvidet<br />

samværsordning enn dette. Tvister om samvær dreier seg vanligvis om forelderen barnet<br />

ikke bor fast hos skal ha mindre samvær enn normen, samvær med tilsyn, eller eventuelt<br />

ikke samvær i det hele tatt. Foreldreansvar er avhengig av foreldrenes samlivsstatus <strong>ved</strong><br />

barnets fødsel. Tvister om foreldreansvar dreier seg om den som barnet ikke bor fast hos<br />

skal ha del i foreldreansvaret, eventuelt om en som ikke tidligere har hatt del i<br />

foreldreansvaret skal få det. I forbindelse med tvister om foreldreansvar må det vurderes<br />

<strong>Barnefordelingssaker</strong> <strong>ved</strong> <strong>domstolene</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!