Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

8 Innledning Til tross for at foreldrenes skilsmisse kan ha en rekke negative konsekvenser for barn, er de fleste barn med skilte foreldre veltilpasset (Kelly & Emery, 2003). Samlivsbrudd som fenomen kan ha bidratt til positive endringer mer generelt i barns oppvekstvilkår, som for eksempel økt engasjement for foreldreskap og en stor interesse for barn (Skjørten, 2005). Et eksempel på dette er etableringen av interesseforeninger som ”Foreningen 2 foreldre”, som kjemper for fedres rettigheter i forbindelse med samlivsbrudd. I følge Smart et al. (2001) kan foreldrenes samlivsbrudd åpne for at barn får et utgangspunkt for å vurdere ulike omsorgsalternativer i stedet for å ta kjernefamilien for gitt. Forskning tyder på at en del barn opplever at foreldrenes samlivsbrudd fører til økt kontakt og bedre relasjon til begge foreldrene (Skjørten, 2005). Barnets beste Barnets beste er en grunnsetning i både norsk og nordisk rett, samt i viktige internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon hvor prinsippet om barnets beste fremgår av artikkel 3 (FNs barnekonvensjon, 1989). I følge barnelovens kapittel 7, § 48 ”Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast, og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsatt for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare” (Lov om barn og foreldre, 1981). Barnets beste er i rettslig sammenheng et skjønnsmessig kriterium som skal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering av barnets behov, interesser og eventuelt mening i den enkelte sak. Det innhold som rettspraksis og juridisk teori har lagt i begrepet gjelder fortsatt. I følge Skjørten (2005) har det fra begynnelsen av 1980-tallet har vært et forholdsvis stabilt sett med momenter som har dannet grunnlaget for vurderingen av hva som er barnets beste, spesielt med tanke på de store endringene som har vært i barns oppvekstsituasjon. Høyesterett har i avgjørelser om fast bosted lagt vekt på følgende i sin vurdering av ”barnets beste”: Barnets mening, risiko ved miljøskifte, best mulig samlet foreldrekontakt, følelsesmessig tilknytning til hver av foreldrene, tilknytning til søsken, stabile forhold i hjemmet, samt omsorgsmuligheter framover (Veileder Q- 15/2004). Smith (2004) har ved å belyse en Høyesterettsdom fra 2004 (Rettstidene, 2004:811) satt fokus på at prinsippet om barnets beste (§ 48) i enkelte saker om Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs
Beslutningstemaer i saker etter barneloven 9 barnefordeling og samvær kan komme i konflikt med barnets rett til å bli hørt fra fylte 7 år (§ 31). I barnefordelingssaker har det vært rettet kritikk mot at retten i deres vurdering av barnets beste ikke tillegger enkelte momenter tilstrekkelig vekt. Forskning har vist at tidligere omsorgsinnsats ikke nødvendigvis tillegges særlig vekt, noe som sosioøkonomisk kan slå svært uheldig ut for kvinner som har prioritert omsorg for egne barn på bekostning av yrkeskarriere (Skjørten, 2005). Et annet moment er at forskning på fedres voldsatferd (Skjørten, 2005; Eriksson, 2003) tyder på at retten ofte ikke vurderer voldsatferden til far som relevant når samvær med barnet skal vurderes (Eriksen & Steinsvåg, 2007). Dette kan muligens skyldes at retten knytter volden til foreldrenes samliv, og dermed ikke vurderer den som relevant når forholdet er oppløst. På bakgrunn av kritikken har det vært drøftet om ”barnets beste” er egnet som skjønnsmessig kriterium i barnefordelingssaker (Backe-Hansen, 1995; Elster, 1989; Goldstein, Freud, Solnit, 1973). Enkelte har argumentert for at ”barnets beste” bør erstattes av ”det minst skadelige for barnet”, da det beste for barnet ikke lengre er mulig etter et samlivsbrudd. Beslutningstemaer i saker etter barneloven Forholdet mellom foreldre og barn, deriblant spørsmål om barnefordeling reguleres av barneloven – lov av 8. april 1981 nr.7 ”Om barn og foreldre”. I barnefordelingssaker er det i følge barneloven tre ulike beslutningstemaer, henholdsvis fast bosted (tidligere daglig omsorg), samvær og foreldreansvar. I forhold til fast bosted forutsetter barneloven at begge foreldrene er kompetente omsorgspersoner. Tvister om fast bosted dreier seg om hvem av foreldrene barnet får det best hos. I forhold til samvær er det en forutsetning at barnet har krav på samvær med foreldre det ikke bor fast hos. Normen i forhold til samvær er ”vanlig samvær”, som tilsvarer samvær annen hver helg og en dag i uken, samt en viss andel av høytider og ferier. Mange foreldre velger også en mer utvidet samværsordning enn dette. Tvister om samvær dreier seg vanligvis om forelderen barnet ikke bor fast hos skal ha mindre samvær enn normen, samvær med tilsyn, eller eventuelt ikke samvær i det hele tatt. Foreldreansvar er avhengig av foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Tvister om foreldreansvar dreier seg om den som barnet ikke bor fast hos skal ha del i foreldreansvaret, eventuelt om en som ikke tidligere har hatt del i foreldreansvaret skal få det. I forbindelse med tvister om foreldreansvar må det vurderes Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 1: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 5 and 6: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 7: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 10 and 11: 6 Innledning som er til barnets bes
Page 14 and 15: 10 Innledning om vedkommende har ko
Page 16 and 17: 12 Innledning Skjørten (2005) gjen
Page 18 and 19: 14 Innledning barneloven mv.” og
Page 20 and 21: 16 Innledning hovedproblemstillinge
Page 22 and 23: 18 Innledning Erfaringer med de nye
Page 24 and 25: 20 Innledning fremmedkulturelle par
Page 26 and 27: 22 Innledning erfarne fagfolk innen
Page 28 and 29: 24 Kvantitativ metode Måleinstrume
Page 30 and 31: 26 Kvalitativ metode antall respons
Page 32 and 33: 28 Kvalitativ metode oppga å ha 8-
Page 35 and 36: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 37 and 38: Kvalitative resultater 1. Saksbehan
Page 39 and 40: 1. Saksbehandlingsprosessen etter i
Page 41 and 42: 2. De profesjonelle aktørenes erfa
Page 53 and 54: 3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 63 and 64:
3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Kvalitative resultater 3. Dommere,
Page 69 and 70:
Page 71:
Page 74 and 75:
70 Diskusjon første rettsmøte. De
Page 76 and 77:
72 Diskusjon fall vil ikke de sakky
Page 78 and 79:
74 Diskusjon vurdert at dommerens r
Page 80 and 81:
76 Diskusjon samsvarer med hva en a
Page 82 and 83:
78 Diskusjon delen av undersøkelse
Page 84 and 85:
80 Diskusjon innført for at det ik
Page 86 and 87:
82 Diskusjon konfliktnivået i enke
Page 88 and 89:
84 Diskusjon Resultatene fra kvalit
Page 90 and 91:
86 Diskusjon oppleves urimelig høy
Page 92 and 93:
88 Diskusjon mindre egnet der en el
Page 94 and 95:
90 Diskusjon å gjøre en vurdering
Page 96 and 97:
92 Diskusjon De sakkyndiges mer pos
Page 98 and 99:
94 Diskusjon Om saker bør få en o
Page 100 and 101:
96 Diskusjon med liten grad av sann
Page 102 and 103:
98 Konklusjon og muligheter for vid
Page 104 and 105:
100 Konklusjon og muligheter for vi
Page 107 and 108:
Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 109 and 110:
Referanser 105 Hetherington, E. M.
Page 111:
Referanser 107 Størkersen, I. et a
Page 114 and 115:
Tabeller Tabell 13: Resultat i sake
Page 117 and 118:
Tabeller Tabell 1 Tabeller Barnefor
Page 119 and 120:
Tabeller Tabell 6 Saksbehandlingsti
Page 121 and 122:
Tabeller Tabell 8 Antall saksforber
Page 123 and 124:
Tabeller Tabell 10 Tilgang på sakk
Page 125 and 126:
Tabeller Tabell 12 Resultat i saker
Page 127 and 128:
Tabeller Tabell 14 Sakkyndige, advo
Page 129 and 130:
Tabeller Tabell 16 Sakkyndige, advo
Page 131 and 132:
Tabeller Tabell 19 Sakkyndige og ad
Page 133 and 134:
Tabeller Tabell 21 Dommeres erfarin
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Tabeller Tabell 26 Sakkyndighetsarb
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Appendiks 1. Kvantitativt spørresk
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
18. Oppfatter du sakkyndige som å
Page 148 and 149:
9. I alle sakene du har arbeidet me
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
5. Advokatene 18. Er dine erfaringe
Page 154 and 155:
Appendiks 6. Introduksjon til det k
Page 156 and 157:
Appendiks 8. Kvalitativ intervjugui
Page 158 and 159:
Appendiks 9. Kvalitativ intervjugui
Page 160 and 161:
Appendiks 10. Kvalitativ intervjugu
show all

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?