Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Barnefordelingssaker ved domstolene
Forord
Tema for vår hovedoppgave ”Barnefordelingssaker ved domstolene. En evaluering
av de nye saksbehandlingsreglene av 01.04.04” ble valgt på bakgrunn av teamets
aktualitet og felles faglig interesse. Evalueringen er basert på erfarne dommere,
advokater og sakkyndige sine erfaringer med de nye saksbehandlingsreglene i praksis.
For å kunne fange opp både bredden og nyanser i de profesjonelle aktørenes erfaringer
har vi benyttet en multimetodisk tilnærming, i form av å både kvantitativ og kvalitativ
metode.
Vi har selv utarbeidet og gjennomført den kvalitative delen av evalueringen. I den
forbindelse har vi gjennomført intervju med erfarne dommere, advokater og sakkyndige
i Nord-Norge. Det ble benyttet kvalitative semi-strukturerte intervju basert på
profesjonsspesifikke intervjuguider. Vi har selv rekruttert informanter, transkribert
lydopptakene av intervjuene, utført kvalitative analyser, samt tolket datamaterialet.
Underveis i prosessen fikk vi kunnskap om at psykologspesialist Katrin Koch var i gang
med en rapport i regi av Barne og likestillingsdepartementet hvor de nye
saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker skulle evalueres. Som følge av at det
ville vært lite hensiktsmessig å gjennomføre to parallelle evalueringer med tilnærmet
like problemstillinger og lik metodikk kontaktet vi Koch med ønske om et samarbeid.
Etter positiv tilbakemelding fra Koch og felles møte i Tromsø ble det innledet et
samarbeid om evalueringen. Samarbeidet besto i at vi fikk tilgang til hennes kvantitative
data ved at vi som motytelse laget rådatafilene til de kvantitative dataene, kategoriserte
informantenes kvalitative responser, samt analyserte det kvantitative datamaterialet.
Koch vil få tilgang til våre kvalitative data og tabeller. Det bemerkes at den kvantitative
delen av evalueringen, med unntak av sensur, er unntatt offentligheten fram til Barne og
likestillingsdepartementet publiserer Koch sin rapport.
Som følge av at the American Psychological Association’s (APA, 2001) standard er
dårlig tilpasset kvalitativ metode, og at vi har anvendt en multimetodisk tilnærming, vil
presentasjonen av resultatene avvike fra APA-standarden ved at kvantitative og
kvalitative resultater presenteres samlet. Til tross for omfattende bearbeiding av
datamaterialet og avgrensning av problemstillinger har vår hovedoppgave et betydelig
omfang. Dette som følge av at vi har benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode og
at er tre studenter som har samarbeidet om evalueringen. I samråd med vår veileder
1