Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

20 Innledning
fremmedkulturelle parter og flerkulturelle familier er et aspekt, og samtidig der det er
behov for tolketjenester. Dette både idet sakens faktum kan være vanskelig å få fatt i,
samtidig som at kulturelle forskjeller være bli så store at denne saksbehandlingsformen
kan være uhensiktsmessig. Videre er det å identifisere problemer som er alvorlige, men
ikke nødvendigvis synlige (for eksempel rus, vold, psykiatri og overgrep) utfordrende.
Mulige ulemper og utilsiktede konsekvenser
Med bakgrunn i erfaring fra barnefordelingssaker og kjennskap til ulike
meklingsformer innenfor barneretten, hevder advokatene Lassen og Larsen (2005) at de
nye saksbehandlingsreglene delvis er preget av en forenklet og overfladisk tilnærming,
og at en nærmere spesifisering i forhold til innhold i prosessen samt forventninger til de
ulike profesjonelle rollene i praksis helst bør foreligge.
Lassen og Larsen (2005) påpeker at de nye reglene kan medføre en form for ”bundet
mandat” for domstolene, og de stiller spørsmål om hvor langt det er riktig å gå i retning
av spesielle prosessordninger, uten at domstolens kjerneverdier svekkes. De betrakter det
som et klart mål å motvirke at hensynet til barnets behov for riktige avgjørelser settes til
side for hensynet til at foreldrene skal være enige. De stiller videre spørsmål ved om
fokuset på enighet og konfliktreduksjon kan gå på bekostning av barnets beste, til fordel
for ”fordelingsrettferdighet” mellom foreldrene. Lassen og Larsen stiller i den
forbindelse videre spørsmål om forlik er det samme som forsoning, da de hevder at
konflikten i enkelte saker forstsetter på den private arena. Målsetningen om enighet og
forsoning kan ifølge dem i enkelte saker medføre et uforsvarlig forlikspress. I tilfeller
hvor man ikke kommer til forlik går man normalt over til tradisjonell hovedforhandling,
og de spør i den forbindelse om den forutgående forhandlingsprosessen i slike tilfeller
kan ha påført barnet og foreldrene unødvendige belastninger.
Ifølge Lassen og Larsen kan det noen ganger bli oppfattet som konfliktdrivende selv
når advokatenes prosesskrifter inneholder ifølge dem nødvendig og viktig informasjon.
De påpeker videre at hvis prosessene avvikles for hurtig kan partene sitte igjen med en
opplevelse av ikke å ha blitt hørt. Etter deres erfaring er det også store forskjeller
mellom dommere i forhold til praksis. Flere dommere oppleves utydelige i forhold til å
meddele advokatene og partene før og under møtet hvordan prosessen skal avvikles.
Etter Lassen og Larsens erfaring kan noen dommere innta en nærmest ”servil”
holdning til sakkyndige, og gi sakkyndige en for stor rolle. Dette kan i sin tur medføre at
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs