Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

82 Diskusjon konfliktnivået i enkelte saker være for høyt og mangelen på samarbeid for stor til at en forhandlingsbasert prosess er egnet.I de kvalitative intervjuene var informantene samstemte, og funnene støttet opp om de kvantitative i forhold til hvilken problematikk som ikke egnet seg for behandling etter § 61.1. I de kvalitative intervjuene fikk informantene spørsmål om hvor ofte alvorlig problematikk framkommer i barnefordelingssakene for retten. De sakkyndige ga uttrykk for at alvorlige forhold som omsorgssvikt, rus, vold og psykiatri ofte forekommer, mens advokatene ga uttrykk for at dette sjelden forekommer. Det forekommer i følge advokatene relativt ofte påstander alvorlige forhold, men disse påstandene kan sjelden underbygges. En av advokatene refererte til erfaring, og sa at partene ofte har hver sin versjon, og at sannheten som regel ligger et sted imellom. En annen advokat sa at han ikke sjelden opplever at klienter kommer med påstander om at motparten er psykopat. Slike påstander er vanskelig å belegge, og advokaten oppfordret derfor klienten da til å beskrive hva motparten gjør. Advokaten oppga videre at det er sjelden at klienter bruker en slik type informasjon eller slike påstander om motparten i retten. Han påpekte videre at folk kan ”holde maska” ganske lenge, såfremt de har en egen agenda og ikke vil bli avslørt på ting. Dommerne som ble spurt delte seg i forhold til spørsmålet om forekomst av alvorlig problematikk i sakene. De to mannlige dommernes opplevelser var i tråd med advokatenes. Etter deres erfaring forekommer alvorlige forhold som vold og seksuelle overgrep sjelden, mens rus forekommer litt oftere. Den kvinnelige dommerens opplevelser var mest i tråd med de sakkyndiges erfaringer. Funnene gjenspeilte de ulike aktørenes profesjon og rolle. På den ene siden er det nok slik at sakkyndige kan rapportere høyere grad av alvorlig problematikk fordi de i mindre grad blir oppnevnt i de lette sakene. Man kan også tenke seg at dette kan være et utslag av sakkyndige ut ifra sitt tradisjonelle ståsted som klinisk psykolog er mer vant til å diagnostisere avvik, og kjenner igjen tegnene. Personlighetsavvik er ikke så lett å identifisere, særlig hos tilsynelatende ressurssterke foreldre. Advokatenes og to av dommernes lave anslag av alvorlig problematikk kan skyldes at de i sitt yrke har et sterkere fokus på faktum, og mindre mulighet til å komme så nær partene at personlighetsproblematikken utspiller seg. Fra forskning på vold finner man at om lag 1 av 10 kvinner blir utsatt for vold i parforhold – et tall som ifølge Alternativ Til Vold også illustrerer en skandinavisk virkelighet (Eriksen & Steinsvåg, 2007). Ifølge samme kilde er vold i nære relasjoner Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs
Barnefordelingssakenes egnethet for behandling etter § 61.1, samt kjennetegn ved sakene 83 ifølge Råkil (2002) mer vanlig enn de mest pessimistiske av oss klarer å forestille seg. Forskning på barn som er vitner til vold viser at dette ofte får store konsekvenser for barns atferd og barns psykiske helse (Eriksen & Steinsvåg, 2007). Skjørten (2005) fant i sin gjennomgang av 129 barnefordelingssaker som hadde fått dom i lagmannsretten. Hun fant at i en fjerdedel av sakene forelå det påstand om vold fra den ene forelderen. I nær halvparten av sakene fant retten at volden ikke kunne bevises, eller at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom utøvd vold (oftest far mot mor) og fars omsorgsevne (Steinsvåg, 2007). Ifølge Alternativ Til Vold har personer i hjelpeapparatet etter deres erfaring i alt for liten grad kunnskaper om problematikk rundt voldsutsatte og voldsutøvere, og videre at det er lite fokus på dette i utdanningsapparatet (Eriksen & Steinsvåg, 2007). Psykologer og jurister kan ha et forskjellig syn på hva begrepet vold innbefatter. Klienters utsagn om problemer i forhold til sinnemestring, slik en av advokatene kunne fortelle om, ville kanskje få alarmklokkene til å ringe hos en psykolog. Advokatene på sin side sitter kanskje i en posisjon som gjør at de lettere får et bilde av at andre vikarierende motiv i stor grad spiller inn i skilsmissesaker og barnefordelingssaker, noe som gjør det naturlig at de tar dette i betraktning. Ifølge Skjørten (2004) kan det også tenkes at noen bruker rettsapparatet for å fortsette å trakassere tidligere samlivspartner. En slik trakassering kan gi seg mange utslag, særlig om man samtidig er intellektuelt ressurssterk. Det kan da være vanskeligere for rettens aktører å avsløre denne strategien. Fra de kvalitative intervjuene framkom det at saker som er gjengangere i rettsvesenet, saker med rusmisbrukere, saker hvor en av partene virket å være under andres innflytelse, samt saker hvor en eller begge partene har fremmedkulturell bakgrunn er særlig utfordrende eller lite egnet for behandling etter de nye saksbehandlingsreglene. Koch (2000) kom fram til i sin undersøkelse av 74 saker fra Oslo byrett i perioden 1989-1999, at i nær halvparten av sakene i Oslo var en av partene født i utlandet. I intervjuet med en av dommerne kom han med et eksempel på en sak der en eller begge partene i stor grad var inn under andres innflytelse. Dette gjaldt svært unge foreldre, med egne foreldre som hadde sterke meninger om hva som var best for deres barnebarn. Denne problemstillingen vil også kunne være aktuell i sakene der en eller begge har fremmedkulturell bakgrunn. De nye saksbehandlingsreglene er tilpasset en vestlig individsentrert kulturbakgrunn, og kan være dårlig tilpasset der en av partene eller begge kommer fra en mer patriarkalsk eller kollektivistisk kultur. Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 1:
Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 5 and 6:
Page 7:
Page 10 and 11:
6 Innledning som er til barnets bes
Page 12 and 13:
8 Innledning Til tross for at forel
Page 14 and 15:
10 Innledning om vedkommende har ko
Page 16 and 17:
12 Innledning Skjørten (2005) gjen
Page 18 and 19:
14 Innledning barneloven mv.” og
Page 20 and 21:
16 Innledning hovedproblemstillinge
Page 22 and 23:
18 Innledning Erfaringer med de nye
Page 24 and 25:
20 Innledning fremmedkulturelle par
Page 26 and 27:
22 Innledning erfarne fagfolk innen
Page 28 and 29:
24 Kvantitativ metode Måleinstrume
Page 30 and 31:
26 Kvalitativ metode antall respons
Page 32 and 33:
28 Kvalitativ metode oppga å ha 8-
Page 35 and 36: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 37 and 38: Kvalitative resultater 1. Saksbehan
Page 39 and 40: 1. Saksbehandlingsprosessen etter i
Page 41 and 42: 2. De profesjonelle aktørenes erfa
Page 53 and 54: 3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 67 and 68: Kvalitative resultater 3. Dommere,
Page 71: 3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 74 and 75: 70 Diskusjon første rettsmøte. De
Page 76 and 77: 72 Diskusjon fall vil ikke de sakky
Page 78 and 79: 74 Diskusjon vurdert at dommerens r
Page 80 and 81: 76 Diskusjon samsvarer med hva en a
Page 82 and 83: 78 Diskusjon delen av undersøkelse
Page 84 and 85: 80 Diskusjon innført for at det ik
Page 88 and 89: 84 Diskusjon Resultatene fra kvalit
Page 90 and 91: 86 Diskusjon oppleves urimelig høy
Page 92 and 93: 88 Diskusjon mindre egnet der en el
Page 94 and 95: 90 Diskusjon å gjøre en vurdering
Page 96 and 97: 92 Diskusjon De sakkyndiges mer pos
Page 98 and 99: 94 Diskusjon Om saker bør få en o
Page 100 and 101: 96 Diskusjon med liten grad av sann
Page 102 and 103: 98 Konklusjon og muligheter for vid
Page 104 and 105: 100 Konklusjon og muligheter for vi
Page 107 and 108: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 109 and 110: Referanser 105 Hetherington, E. M.
Page 111: Referanser 107 Størkersen, I. et a
Page 114 and 115: Tabeller Tabell 13: Resultat i sake
Page 117 and 118: Tabeller Tabell 1 Tabeller Barnefor
Page 119 and 120: Tabeller Tabell 6 Saksbehandlingsti
Page 121 and 122: Tabeller Tabell 8 Antall saksforber
Page 123 and 124: Tabeller Tabell 10 Tilgang på sakk
Page 125 and 126: Tabeller Tabell 12 Resultat i saker
Page 127 and 128: Tabeller Tabell 14 Sakkyndige, advo
Page 129 and 130: Tabeller Tabell 16 Sakkyndige, advo
Page 131 and 132: Tabeller Tabell 19 Sakkyndige og ad
Page 133 and 134: Tabeller Tabell 21 Dommeres erfarin
Page 135 and 136: Tabeller Tabell 23 Sakkyndige og ad
Page 137 and 138:
Tabeller Tabell 26 Sakkyndighetsarb
Page 139 and 140:
Tabeller Tabell 30 Sakkyndige og ad
Page 141 and 142:
Appendiks 1. Kvantitativt spørresk
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
18. Oppfatter du sakkyndige som å
Page 148 and 149:
9. I alle sakene du har arbeidet me
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
5. Advokatene 18. Er dine erfaringe
Page 154 and 155:
Appendiks 6. Introduksjon til det k
Page 156 and 157:
Appendiks 8. Kvalitativ intervjugui
Page 158 and 159:
Appendiks 9. Kvalitativ intervjugui
Page 160 and 161:
Appendiks 10. Kvalitativ intervjugu
show all

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?