Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Kvalitative resultater
1. Saksbehandlingsprosessen etter innføringen av de nye saksbehandlingsreglene i
barnefordelingssaker
Informantene hadde delte erfaringer i forhold til tidsbruk. Dommer A ga uttrykk
for at det i noen saker etter hans mening ble brukt for lang tid: ”En ulempe med det nye
systemet er at barnesakene blir ganske gamle, kanskje opp mot ett år. Før brukte vi
kortere tid, men det er jo ikke sikkert at dommen var det beste for barna. I de fleste
sakene har vi mer enn ett rettsmøte. I første møte blir vi enige om en midlertidig avtale,
og så blir man som regel enige om et permanent forlik i møte nummer to. Jeg for min
del syns sjelden det er fruktbart å ha mer enn et par møter hvis ikke det er en god
bevegelse i saken.” Dommer C som arbeider ved en annen tingrett opplyste at det jevnt
over ble inngått forlik i første rettsmøte i de fleste sakene, og at det av og til ble holdt to
møter hvis det var en midlertidig avtale imellom. Han uttrykte videre skepsis i forhold
til å tillate for mange utprøvinger, med den begrunnelsen at det blir for lettvint, og at det
fratar partene for ansvar. Dommer C fortalte videre om følgende praksis: ”Hvis det
legges opp til at man skal prøve for å se hvordan det går, så pleier jeg ofte å gjøre det
sånn at vi berammer et saksforberedende møte, og litt lenger ut i tid så berammer vi
samtidig en hovedforhandling slik at det ikke skal gå for lang tid hvis ikke enighet
oppstår på det andre møtet. Noen av advokatene er så travle at dette er mest praktisk.
Hvis man ikke har behov for hovedforhandlingen, så kan man trekke den.”
Dommer B (kvinne) uttalte følgende: ”Jeg tror vi dommere har litt forskjellig stil i
forhold til hvor tålmodige vi er – hvor villige vi er til å la en prosess gå, fra tre, fire,
fem møter til to møter. Jeg selv ligger nok midt i mellom når det gjelder tålmodighet.”
Advokat A sitt inntrykk var følgende: ”Hvor lang tid dommere er villige til å bruke
og om man er villige til å forsøke mer enn to saksforberedende møter, varierer litt
mellom tingretter. Dommere har frister, og har et press for å komme videre og avslutte
saker.” Etter en av de sakkyndiges erfaring ble saker sjelden løst på første rettsmøte.
Barnefordelingssaker ved domstolene
33