Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Barnefordelingssakenes egnethet for behandling etter § 61.1, samt kjennetegn <strong>ved</strong> sakene 81<br />
opplysning, og da særlig i forhold til samtaler med barna. At det i nær en fjerdedel av<br />
sakene ikke er behov for sakkyndig bistand, samt at nær halvparten av sakene løses etter<br />
kun ett saksforberedende møte kan selvsagt være bra, men det kan også være et utrykk<br />
for at mange dommere er utålmodige og ikke har tilstrekkelig fokus på at<br />
konfliktløsning er en prosess. Dette kan i sin tur medføre en lavere bevissthet i forhold<br />
til intensjonen bak lovverket, og at man ikke bruker de virkemidler loven legger opp til.<br />
På grunn av at det i lovverket legges opp til en så vidt fleksibel praksis innenfor de nye<br />
saksbehandlingsreglene, vil dommers personlighet og erfaring spille inn. Idet man har<br />
åpnet for en høy grad av fleksibilitet, kan det <strong>ved</strong> de ulike tingrettene også ha blitt<br />
etablert ulike typer praksis. Praksis <strong>ved</strong> ulike tingretter kan kanskje <strong>ved</strong> noen tingretter<br />
mest ha blitt etablert på bakgrunn av mer eller mindre gjennomtenkte subjektive<br />
erfaringer av en begrenset krets av profesjonelle aktører. Der saker i stor grad blir forlikt<br />
etter kun ett rettsmøte, er muligens praksis nærmere slik reglene ble praktisert før<br />
lovendringen.<br />
Barnefordelingssakenes egnethet for behandling etter § 61.1, samt kjennetegn <strong>ved</strong><br />
sakene<br />
Sakene som behandles av <strong>domstolene</strong> representerer en liten del av<br />
foreldrekonfliktene om barn i forbindelse med samlivsbrudd, da de fleste foreldre<br />
ordner barnefordelingen gjennom private forhandlinger (Skjørten, 2005). Det ble<br />
gjennomgått 74 saker fra Oslo byrett fra perioden 1998-1999 med tanke på å undersøke<br />
hva som kjennetegnet sakene, hvordan sakkyndig ble brukt, samt hva som ble resultatet<br />
i sakene (Koch, 2000). Man fant at konfliktnivået mellom partene gjennomgående var<br />
høyt. Ifølge Koch (2000) syntes konfliktene ikke bare å være et resultat av bruddet. Det<br />
ble argumentert for at konflikten må bli sett i sammenheng med ulike andre<br />
belastninger, samt psykososiale problemer hos foreldrene. De kvalitative resultatene<br />
pekte i retning av at barnefordelingssakene ofte preges av høyt konfliktnivå,<br />
beskyldninger partene imellom, beskyldninger om skjulte agendaer, samt anklager om<br />
sverting.<br />
De kvantitative resultatene viste at halvparten av dommerne, samt de fleste av<br />
advokatene og de sakkyndige ga uttrykk for at ikke alle saker er egnet for behandling<br />
etter § 61.1. De fleste informantene mente at saker med stort innslag av psykiatri,<br />
personlighetsavvik, og/eller seksuelle overgrep er lite egnet. I følge advokatene kan<br />
<strong>Barnefordelingssaker</strong> <strong>ved</strong> <strong>domstolene</strong>