Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

94 Diskusjon Om saker bør få en overgang til hovedforhandling, eller om forliksveien skal prøves videre er vanskelige avveininger. Skillet må jo være, slik en av dommerne som ble intervjuet mente, om saken løser seg eller ikke. Om det går mot løsning, så gjør det ikke noe at tiden går, men om konfliktnivået er uforandret så gjør det noe. Dette må vurderes individuelt fra sak til sak, og for å være sikrere i sin oppfattelse kan dommeren spørre sakkyndige om hans eller hennes opplevelse. Ifølge en av de sakkyndige som ble intervjuet kunne noen saker etter hennes erfaring ha blitt gitt litt mer tid. Resultatene fra den kvalitative delen av undersøkelsen pekte i retning av at svært få dommere benytter seg av lovhjemmelen § 61 nr. 2, som gir dem mulighet til å sende partene tilbake til det ordinære meklingsapparatet. En av informantene ga uttrykk for at det ofte er svært lite informasjon i prosesskriftene til å kunne vite noe om hvilken sak man får. På grunn av dette vil det være vanskelig å avvise en sak før første møte. Hvis dette skal kunne gjøres må man eventuelt ha mer informasjon fra partene i forkant om hvor mange timer de har brukt i det ordinære meklingsapparatet for å få til et forlik, og samtidig jamføre denne informasjonen med beslutningstemaet (komplisert eller ”enkelt”). Hvis uenigheten for eksempel består av én eller to dager mer eller mindre samvær, så kunne kanskje bruk av denne lovhjemmelen vært aktuell. Dommerne ga uttrykk for at det blir unaturlig å vise parter tilbake til mekling i det ordinære meklingsapparatet når partene alt har kommet til første møte. Heggdal (2006) påpekte at man må huske at ”(…) partene får benytte seg av svært gode psykologer, helt gratis, uten lang ventetid.” Hvis det i en senere undersøkelse viser seg at det har vært en markant økning i antall barnefordelingssaker for retten, burde man undersøke hva som karakteriserer disse sakene, og vider hvor mange saker som har såpass enkle problemstillinger at de burde kunne finne sin løsning utenfor retten. Informasjon om antall timer som har vært brukt i ordinær mekling burde i så fall kanskje foreligge i forkant av det første rettsmøtet. Videre burde det kanskje vært noe høyere krav i forhold til informasjon i forbindelse med stevning og tilsvar. Muligheten for å avholde særmøter underveis i sakene, i form av møter med partenes advokater, blir ifølge informantene fra de kvalitative intervjuene i liten grad benyttet. Begrunnelsen for dette var en tanke om at partene vil kunne reagere negativt på dette. Advokatene vil kunne havne i en lojalitetskonflikt i forhold til sine klienter, samt at man kan frata partene muligheten til selv å ta ansvar og mestre gjennom en åpen prosess. Ifølge Heggdal (2006) benyttes særmøter av og til ved Oslo tingrett, mens man Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs
Metodiske styrker og svakheter 95 ifølge Kristensen (2006) er mer reservert i forhold til dette ved Trondheim tingrett. Flere av informantene ga i intervjuene uttrykk for at de ikke hadde følt behov for særmøter. En av dommerne påpekte imidlertid at man ikke kunne se bort ifra at særmøter kan være nyttig i enkelte saker. I intervjuene fikk informantene også spørsmål om de så behov for endringer i regelverket. Bortsett fra én sakkyndig, så ingen av informantene behov for endringer i regelverket. Både ut ifra et rettsikkerhetsprinsipp, og ut ifra prosessøkonomiske hensyn (hvis det blir overgang fra § 61.1 til § 61.3) burde det ifølge denne sakkyndige ha vært et krav om skriftlig referat fra de sakkyndiges undersøkelser. Flere av informantene hadde meninger om dagens praksis. En av dommerne etterlyste som tidligere nevnt en mer effektiv behandling av saker med forholdsvis enkel problematikk. Ifølge resultatene både fra den kvalitative og den kvantitative delen av undersøkelsen samlet sett hadde informantene positive eller svært positive erfaringer med de nye saksbehandlingsreglene. Metodiske styrker og svakheter En betydelig styrke ved undersøkelsen at man har benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode, samt innhentet data fra representanter for alle de profesjonelle aktørene som er involvert i barnefordelingssaker. Ved å benytte både kvantitativ og kvalitativ metode har man mulighet til å fange opp både bredden og nyanser i de ulike aktørene erfaringer, noe som er av stor betydning i denne undersøkelsen. Dette som følge av at man i forhold til de nye saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker har et begrenset erfaringsgrunnlag, og ved at det er et relativt uutforsket felt med betydelig behov for økt kunnskap. Den kvantitative delen av undersøkelsen er nasjonalt omfang og omfatter blant annet alle landets tingretter, noe som er en stor styrke. I forhold til de kvantitative spørreskjemaene var svarprosenten for alle de profesjonelle aktørene generelt lav sammenlignet med tilsvarende undersøkelser. Dette kan ha en rekke årsaker. I forhold til tingrettene kan spørreskjemaets omfang (estimert til 3 timer per tingrett) sannsynligvis forklare noe av den lave svarprosenten, noe flere tingretter ga prosjektleder tilbakemelding om. Man forsøkte imidlertid å avhjelpe dette noe ved å forlenge svarfristen for tingrettene og dommerne. En mulig forklaring på den lave svarprosenten er at spørreskjemaene ble sendt ut like før sommerferien, og at informantene som følge av ferieavvikling glemte skjemaet eller mottok det etter svarfristens utløp. Prosjektleder hadde per 01.09.07 valgt å ikke purre på dommerne, advokatene og de sakkyndige. På daværende tidspunkt vurderte hun at karakteristika ved responsene tilsa at en liten øking i antall Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 1:
Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 5 and 6:
Page 7:
Page 10 and 11:
6 Innledning som er til barnets bes
Page 12 and 13:
8 Innledning Til tross for at forel
Page 14 and 15:
10 Innledning om vedkommende har ko
Page 16 and 17:
12 Innledning Skjørten (2005) gjen
Page 18 and 19:
14 Innledning barneloven mv.” og
Page 20 and 21:
16 Innledning hovedproblemstillinge
Page 22 and 23:
18 Innledning Erfaringer med de nye
Page 24 and 25:
20 Innledning fremmedkulturelle par
Page 26 and 27:
22 Innledning erfarne fagfolk innen
Page 28 and 29:
24 Kvantitativ metode Måleinstrume
Page 30 and 31:
26 Kvalitativ metode antall respons
Page 32 and 33:
28 Kvalitativ metode oppga å ha 8-
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Kvalitative resultater 1. Saksbehan
Page 39 and 40:
1. Saksbehandlingsprosessen etter i
Page 41 and 42:
2. De profesjonelle aktørenes erfa
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48: 2. De profesjonelle aktørenes erfa
Page 53 and 54: 3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 67 and 68: Kvalitative resultater 3. Dommere,
Page 71: 3. Dommere, advokater og sakkyndige
Page 74 and 75: 70 Diskusjon første rettsmøte. De
Page 76 and 77: 72 Diskusjon fall vil ikke de sakky
Page 78 and 79: 74 Diskusjon vurdert at dommerens r
Page 80 and 81: 76 Diskusjon samsvarer med hva en a
Page 82 and 83: 78 Diskusjon delen av undersøkelse
Page 84 and 85: 80 Diskusjon innført for at det ik
Page 86 and 87: 82 Diskusjon konfliktnivået i enke
Page 88 and 89: 84 Diskusjon Resultatene fra kvalit
Page 90 and 91: 86 Diskusjon oppleves urimelig høy
Page 92 and 93: 88 Diskusjon mindre egnet der en el
Page 94 and 95: 90 Diskusjon å gjøre en vurdering
Page 96 and 97: 92 Diskusjon De sakkyndiges mer pos
Page 100 and 101: 96 Diskusjon med liten grad av sann
Page 102 and 103: 98 Konklusjon og muligheter for vid
Page 104 and 105: 100 Konklusjon og muligheter for vi
Page 107 and 108: Barnefordelingssaker ved domstolene
Page 109 and 110: Referanser 105 Hetherington, E. M.
Page 111: Referanser 107 Størkersen, I. et a
Page 114 and 115: Tabeller Tabell 13: Resultat i sake
Page 117 and 118: Tabeller Tabell 1 Tabeller Barnefor
Page 119 and 120: Tabeller Tabell 6 Saksbehandlingsti
Page 121 and 122: Tabeller Tabell 8 Antall saksforber
Page 123 and 124: Tabeller Tabell 10 Tilgang på sakk
Page 125 and 126: Tabeller Tabell 12 Resultat i saker
Page 127 and 128: Tabeller Tabell 14 Sakkyndige, advo
Page 129 and 130: Tabeller Tabell 16 Sakkyndige, advo
Page 131 and 132: Tabeller Tabell 19 Sakkyndige og ad
Page 133 and 134: Tabeller Tabell 21 Dommeres erfarin
Page 137 and 138: Tabeller Tabell 26 Sakkyndighetsarb
Page 141 and 142: Appendiks 1. Kvantitativt spørresk
Page 144 and 145: Appendiks 2. Kvantitativt spørresk
Page 146 and 147: 18. Oppfatter du sakkyndige som å
Page 148 and 149:
9. I alle sakene du har arbeidet me
Page 150 and 151:
Appendiks 4. Kvantitativt spørresk
Page 152 and 153:
5. Advokatene 18. Er dine erfaringe
Page 154 and 155:
Appendiks 6. Introduksjon til det k
Page 156 and 157:
Appendiks 8. Kvalitativ intervjugui
Page 158 and 159:
Appendiks 9. Kvalitativ intervjugui
Page 160 and 161:
Appendiks 10. Kvalitativ intervjugu
show all

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?