Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Metodiske styrker og svakheter 95<br />
ifølge Kristensen (2006) er mer reservert i forhold til dette <strong>ved</strong> Trondheim tingrett. Flere<br />
av informantene ga i intervjuene uttrykk for at de ikke hadde følt behov for særmøter.<br />
En av dommerne påpekte imidlertid at man ikke kunne se bort ifra at særmøter kan være<br />
nyttig i enkelte saker.<br />
I intervjuene fikk informantene også spørsmål om de så behov for endringer i<br />
regelverket. Bortsett fra én sakkyndig, så ingen av informantene behov for endringer i<br />
regelverket. Både ut ifra et rettsikkerhetsprinsipp, og ut ifra prosessøkonomiske hensyn<br />
(hvis det blir overgang fra § 61.1 til § 61.3) burde det ifølge denne sakkyndige ha vært<br />
et krav om skriftlig referat fra de sakkyndiges undersøkelser.<br />
Flere av informantene hadde meninger om dagens praksis. En av dommerne<br />
etterlyste som tidligere nevnt en mer effektiv behandling av saker med forholdsvis enkel<br />
problematikk. Ifølge resultatene både fra den kvalitative og den kvantitative delen av<br />
undersøkelsen samlet sett hadde informantene positive eller svært positive erfaringer<br />
med de nye saksbehandlingsreglene.<br />
Metodiske styrker og svakheter<br />
En betydelig styrke <strong>ved</strong> undersøkelsen at man har benyttet både kvantitativ og kvalitativ<br />
metode, samt innhentet data fra representanter for alle de profesjonelle aktørene som er<br />
involvert i barnefordelingssaker. Ved å benytte både kvantitativ og kvalitativ metode har man<br />
mulighet til å fange opp både bredden og nyanser i de ulike aktørene erfaringer, noe som er av<br />
stor betydning i denne undersøkelsen. Dette som følge av at man i forhold til de nye<br />
saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker har et begrenset erfaringsgrunnlag, og <strong>ved</strong> at det<br />
er et relativt uutforsket felt med betydelig behov for økt kunnskap.<br />
Den kvantitative delen av undersøkelsen er nasjonalt omfang og omfatter blant annet alle<br />
landets tingretter, noe som er en stor styrke. I forhold til de kvantitative spørreskjemaene var<br />
svarprosenten for alle de profesjonelle aktørene generelt lav sammenlignet med tilsvarende<br />
undersøkelser. Dette kan ha en rekke årsaker. I forhold til tingrettene kan spørreskjemaets<br />
omfang (estimert til 3 timer per tingrett) sannsynligvis forklare noe av den lave svarprosenten,<br />
noe flere tingretter ga prosjektleder tilbakemelding om. Man forsøkte imidlertid å avhjelpe dette<br />
noe <strong>ved</strong> å forlenge svarfristen for tingrettene og dommerne. En mulig forklaring på den lave<br />
svarprosenten er at spørreskjemaene ble sendt ut like før sommerferien, og at informantene som<br />
følge av ferieavvikling glemte skjemaet eller mottok det etter svarfristens utløp. Prosjektleder<br />
hadde per 01.09.07 valgt å ikke purre på dommerne, advokatene og de sakkyndige. På<br />
daværende tidspunkt vurderte hun at karakteristika <strong>ved</strong> responsene tilsa at en liten øking i antall<br />
<strong>Barnefordelingssaker</strong> <strong>ved</strong> <strong>domstolene</strong>