Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

32 Resultater
Kvalitative resultater
Alle dommerne var enige i at det har vært en økning i saksmengden etter innføring
av de nye saksbehandlingsreglene, og da særlig i saker som behandles etter § 61.1 i
forhold til saker som går direkte til hovedforhandling. Dommer A uttrykte i den
forbindelse: ”Unntatt der det er helt åpenbart at det trengs en hovedforhandling, har vi
nå saksforberedende møter i de aller fleste barnesakene.” Dommer A uttrykte videre at
det var vanskelig å si noe sikkert om bakgrunnen for økningen, uten å ha tilgjengelig
tallmateriale. Han påpekte at noe av økningen kan forklares med at fylkesmannens
behandling av barnelovsakene ble avviklet, samtidig som at terskelen for å gå til retten
har blitt lavere på grunn av at systemet har blitt gjort mer tilgjengelig med forenklet
stevning og tilsvar. Sistnevnte forhold ble nevnt både av advokater og sakkyndige.
Dommer A ytret i tillegg følgende: ”Noen av sakene ville nok ikke kommet hit da vi
praktiserte etter det gamle systemet.”
En av de sakkyndige nevnte i tillegg at prosessen har blitt billigere for partene idet
de ikke trenger å betale utgiftene til de sakkyndige, og at dette også kan være en
motivasjonsfaktor for å søke rettens hjelp.
Saksbehandlingstid i barnefordelingssaker
Kvantitative resultater
De kvantitative resultatene, basert på tall fra 20 og 21 tingretter, viser at
saksbehandlingstiden totalt sett ikke endrer seg vesentlig fra 2002 til 2005 (Tabell 6 og
7). Sakene med sakkyndig har lenger saksbehandlingstid enn saker uten sakkyndig både
i 2002 og 2005 (Tabell 6 og 7). Av saker i 2005, behandlet etter § 61.1 uten sakkyndig
(n=102) har 69 % (n=70) en saksbehandlingstid på under 3 måneder (Tabell 7). Av
saker behandlet etter § 61.1 og med oppnevnt sakkyndig (n=290), har 24 % (n=69) en
saksbehandlingstid på under 3 måneder, 34 % (n=100) på mellom 3 til seks måneder, og
41 % (n=21) har mer enn 6 måneders saksbehandlingstid (Tabell 7).
Resultatene viser videre at av 410 saker fra 19 tingretter blir det i 45 % (n=184) av
sakene benyttet ett saksforberedende møte, i 36 % (n=148) to saksforberedende møter
og i 16 % (n=67) av sakene blir det benyttet 3 saksforberedende møter (Tabell 8).
Resultatene viser at det er forskjell mellom tingrettene i forhold til antall
rettsforberedende møter (Tabell 9).
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs