Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

86 Diskusjon
oppleves urimelig høyt. Et uttømmende svar på dette spørsmålet får man likevel ikke før
man har spurt partene om de har opplevd press.
Blir sakene tilstrekkelig opplyst?
Fører nedtoningen av partenes konflikt til at viktig og relevant informasjon ikke
kommer fram? Et for høyt fokus på enighet og framtid vil kunne gi seg utslag i at én
eller begge parter holder tilbake viktig (men kritisk) informasjon. De kvantitative
resultatene viste at halvparten av dommerne og de sakkyndige sjelden er usikre i forhold
til om viktige aspekt ved sakene blir tilstrekkelig belyst. Advokatene var delt i sitt syn
på om relevante opplysninger kommer fram i tilstrekkelig grad, da det var like mange
som svarte at de sjelden er usikre som svarte at de av og til har vært usikre i forhold til
dette. Et flertall av dommerne og halvparten av advokatene ga uttrykk for at de sjelden
hadde vært usikre i forhold til hvorvidt saken heller burde fått en dom. Nær halvparten
av de sakkyndige oppga at de hadde vært usikre i forhold til dette. De kvalitative
resultatene kan peke i retning av at relevant og viktig informasjon blir belyst, enten
under det første saksforberedende møtet eller underveis i saken. Muligheten for å prøve
ut midlertidige avtaler ble i intervjuene også fremhevet som et viktig virkemiddel for å
få tilgang til viktig informasjon (for eksempel om en far evner å følge opp en
midlertidig utvidet samværsavtale og lignende).
Resultatene fra de kvantitative og kvalitative undersøkelsene var forskjellige i den
forstand at respondentene i den kvantitative delen av undersøkelsen var mer usikre i
forhold til om viktig informasjon ble avdekket i prosessen. Forskjellen kan skyldes at de
aller fleste informantene i de kvalitative intervjuene hadde erfaring med at man som
regel bruker minst to møter på sakene. De kvantitative resultatene avdekket at nær 45 %
av sakene får et forlik på første rettsmøte. Dette innebærer at muligheten om å prøve ut
en midlertidig ordning ofte ikke blir benyttet. Rønbeck (2006) framholder i denne
sammenheng ”(…) Fordi disse sakene behandles som en prosess over tid, har den
sakkyndige god anledning til å gjøre nødvendige undersøkelser mellom rettsmøtene.”
Funnene pekte mot at mange prosesser muligens blir gitt for lite tid. Ut fra dette kan
man stille spørsmål om det trengs mer konkrete retningslinjer i forhold til hva som skal
inngå i dommerens vurdering av forhandlingsbasert saksbehandling versus tradisjonell
saksbehandling.
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs