Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
44 Resultater<br />
syntes også at forsoning var et vanskelig begrep å forholde seg til, men sakkyndig A<br />
resonnerte slik: ” Jeg tror nok i mange saker – at de fremdeles ikke liker hverandre<br />
særlig godt altså, så forsoning er vel et litt sånn… Men at det kommer til praktiske<br />
løsninger – at det begynner å gå seg til.. At man har kommet til en form for løsning som<br />
begge kan leve med og som kan være bra for barna, da kan det vel være en forsoning i<br />
det. Ja det er kanskje forsoning at man aksepterer en skjebne også.”<br />
Alle informantene var enige i at grad av konfliktdemping varierer fra sak til sak.<br />
Hvilke opplevelser informantene delte i forhold til opplevelsen av om partene opplevde<br />
konfliktdemping varierte. De fleste informantene var nøkterne, mens noen informanter<br />
delte opplevelser om positive tilbakemeldinger fra partene. Dommer B sa det slik: ”Jeg<br />
opplever at folk er ganske fornøyd når de får til å bli enige om et forlik. Jeg har opplevd<br />
mange ganger at folk har sagt: -Tusen takk for at dere hjalp oss å få dette til. Noen føler<br />
kanskje ikke umiddelbart at de har mestret så mye, men de har i alle fall fått til et<br />
forlik.” Advokat B sa at han opplevde stor lettelse hos klientene når de våget å ”ta<br />
steget ut av sine fasttømrede rammer”. Sakkyndig A opplevde det slik: ”I den grad<br />
partene er fornøyd tror jeg dette skyldes at de har blitt behandlet respektfullt, og at de<br />
har kommet til orde. Jeg har opplevd at selv parter som ikke har fått medhold har gitt<br />
uttrykk for at de har blitt ivaretatt på en respektfull måte.” Sakkyndig A hadde også<br />
opplevd at noen av partene ikke var fornøyd, men han mente at dette dreide seg om<br />
mennesker som hadde betydelige personlighetsrelaterte forstyrrelser.<br />
I forhold til spørsmålet om varigheten og kvaliteten på forlikene som inngås<br />
hadde alle informantene samlet sett en klar opplevelse av at saksbehandling etter de nye<br />
reglene bidrar til en bedre behandling, og at forlikene som blir inngått av den grunn<br />
sannsynligvis blir mer solide. Dommerne mente at de fleste forlikene virker å vare.<br />
Dommer A sa det slik: ”Jeg innbiller meg at man hadde en større tilbakefallsprosent til<br />
retten før, da man bare avsa dommer.” Dommer B hadde følgende opplevelse av dette:<br />
”Jeg tror vi har hatt en utvikling til en høyere forliksandel etter hvert som vi har blitt<br />
flinkere til å bruke reglene. Jeg tror at færre kommer tilbake til retten nå enn før. De<br />
forlikene som før ble mer presset fram i første møte skar seg nok oftere.” Advokat A<br />
hadde følgende erfaring: ”Det er kun en liten prosentandel som kommer tilbake på<br />
grunn av problemer knyttet til kommunikasjon og samarbeid mellom de voksne. Disse<br />
sakene lar seg løse på nytt.” De sakkyndige opplevde imidlertid at var vanskelig å gi et<br />
klart svar på dette fra deres ståsted. Sakkyndig A sin erfaring var denne: ”Det er ikke så<br />
Ho<strong>ved</strong>oppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs