22.07.2013 Views

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

44 Resultater<br />

syntes også at forsoning var et vanskelig begrep å forholde seg til, men sakkyndig A<br />

resonnerte slik: ” Jeg tror nok i mange saker – at de fremdeles ikke liker hverandre<br />

særlig godt altså, så forsoning er vel et litt sånn… Men at det kommer til praktiske<br />

løsninger – at det begynner å gå seg til.. At man har kommet til en form for løsning som<br />

begge kan leve med og som kan være bra for barna, da kan det vel være en forsoning i<br />

det. Ja det er kanskje forsoning at man aksepterer en skjebne også.”<br />

Alle informantene var enige i at grad av konfliktdemping varierer fra sak til sak.<br />

Hvilke opplevelser informantene delte i forhold til opplevelsen av om partene opplevde<br />

konfliktdemping varierte. De fleste informantene var nøkterne, mens noen informanter<br />

delte opplevelser om positive tilbakemeldinger fra partene. Dommer B sa det slik: ”Jeg<br />

opplever at folk er ganske fornøyd når de får til å bli enige om et forlik. Jeg har opplevd<br />

mange ganger at folk har sagt: -Tusen takk for at dere hjalp oss å få dette til. Noen føler<br />

kanskje ikke umiddelbart at de har mestret så mye, men de har i alle fall fått til et<br />

forlik.” Advokat B sa at han opplevde stor lettelse hos klientene når de våget å ”ta<br />

steget ut av sine fasttømrede rammer”. Sakkyndig A opplevde det slik: ”I den grad<br />

partene er fornøyd tror jeg dette skyldes at de har blitt behandlet respektfullt, og at de<br />

har kommet til orde. Jeg har opplevd at selv parter som ikke har fått medhold har gitt<br />

uttrykk for at de har blitt ivaretatt på en respektfull måte.” Sakkyndig A hadde også<br />

opplevd at noen av partene ikke var fornøyd, men han mente at dette dreide seg om<br />

mennesker som hadde betydelige personlighetsrelaterte forstyrrelser.<br />

I forhold til spørsmålet om varigheten og kvaliteten på forlikene som inngås<br />

hadde alle informantene samlet sett en klar opplevelse av at saksbehandling etter de nye<br />

reglene bidrar til en bedre behandling, og at forlikene som blir inngått av den grunn<br />

sannsynligvis blir mer solide. Dommerne mente at de fleste forlikene virker å vare.<br />

Dommer A sa det slik: ”Jeg innbiller meg at man hadde en større tilbakefallsprosent til<br />

retten før, da man bare avsa dommer.” Dommer B hadde følgende opplevelse av dette:<br />

”Jeg tror vi har hatt en utvikling til en høyere forliksandel etter hvert som vi har blitt<br />

flinkere til å bruke reglene. Jeg tror at færre kommer tilbake til retten nå enn før. De<br />

forlikene som før ble mer presset fram i første møte skar seg nok oftere.” Advokat A<br />

hadde følgende erfaring: ”Det er kun en liten prosentandel som kommer tilbake på<br />

grunn av problemer knyttet til kommunikasjon og samarbeid mellom de voksne. Disse<br />

sakene lar seg løse på nytt.” De sakkyndige opplevde imidlertid at var vanskelig å gi et<br />

klart svar på dette fra deres ståsted. Sakkyndig A sin erfaring var denne: ”Det er ikke så<br />

Ho<strong>ved</strong>oppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!