Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Barnefordelingssaker ved domstolene
Resultater
Resultatene presenteres under følgende hovedtema:
1. Saksbehandlingsprosessen etter innføringen av de nye saksbehandlingsreglene i
barnefordelingssaker, 2. De profesjonelle aktørenes erfaringer med de nye
saksbehandlingsreglene i barnefordelingssakene i praksis, og 3. Hvordan ivaretar
dommerne, advokatene og sakkyndige sine nye roller og oppgaver?
1. Saksbehandlingsprosessen etter innføringen av de nye saksbehandlingsreglene i
barnefordelingssaker
De kvantitative resultatene som presenteres her er i hovedsak basert på informasjon
gitt av 23 tingretter, hvorav 5 tingretter valgte å gi begrenset informasjon. Tingrettene
ble bedt om å informere om antall nye saker og påstand i disse sakene fra årene 2001,
2002, 2005 og 2006. Utdypende informasjon om saksbehandlingstid, resultat og om det
var oppnevnt sakkyndig ble gitt i fra årene 2002 og 2005.
I den kvalitative delen av undersøkelsen delte noen av informantene sine inntrykk i
forhold til saksmengde, saksbehandlingstid, tilgang på og bruk av sakkyndige, samt
bruk av prosessfullmektiger, og inntrykk i forhold til forliksprosent i sakene. Enkelte av
informantene ga uttrykk for at det er vanskelig å skulle angi et tall på hvor mange forlik
som inngås. Som følge av dette ønsket ikke en av advokatene og en av dommerne å
svare i form av et prosentanslag.
Saksmengden i barnefordelingssaker
Kvantitative resultater
Basert på tall fra 23 tingretter viser de kvantitative resultatene at saksmengden i
perioden 2001 til 2006 har økt med totalt 50 % (Tabell 2). I denne perioden er den
største økningen å finne mellom årene 2002 (n=555) og 2005 (n=742), en økning på 34
% (Tabell 2). I dette tidsrommet er det saksantallet med påstand om fast bosted som
økter mest (Tabell 3), mens det er påstand om samvær som samlet sett økter mest fra år
2001 til år 2006 (Tabell 5). Saksantallet hvor det er påstand om foreldreansvar viser
lavest økning (Tabell 4).
31