Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

Erfaringer med de nye saksbehandlingsreglene 19
Dommerens avhør av partene blir utført mer formelt i Oslo i forhold til i Trondheim.
Dommeren avkrever personalia, formaner partene og avkrever forsikring. Ifølge Heggdal
er imidlertid det å kreve formaning for parters forklaring utenfor hovedforhandling
muligens ikke helt i samsvar med tvistemålslovens regler. Rasjonale bak å allikevel
avkreve forsikring fra partene, var at partenes forklaringer i de saksforberedende møtene
også vil være noe av grunnlaget for sakens faktum hvis saken får en overgang til
hovedforhandling med samme dommer. I Trondheim er det ifølge Kristensen ikke vanlig
at det tas personalia av partene eller at de avkreves forsikring, men partene formanes.
Andre forskjeller mellom de to tingrettene var hvordan partene ble avhørt.
Ved Trondheim tingrett er det vanlig at diskusjonen rundt prøveordninger skjer i
plenum, mens særmøter med partenes advokater sammen med dommer og sakkyndig
ikke benyttes i særlig grad. Møter mellom dommer og sakkyndig i pausene er imidlertid
vanlig. Her drøftes tanker om mulige løsninger, samt rollefordeling og tema videre i
møtet. Ved Oslo tingrett er det i tillegg til møtene mellom dommer og sakkyndig, ikke
uvanlig at noen dommere benytter seg av særmøter med advokatene.
I likhet med praksis ved Oslo tingrett, blir sakkyndiges mandat også i Trondheim
tingrett diskutert og avtalt i plenum. Sakkyndiges oppdrag er typisk samtale med barna
og partene, innhenting av komparentopplysninger, samt bistand i forhold til igangsettelse
av eventuelt samvær.
Det/de neste møtene blir avviklet etter samme mønster som første møte ved begge
tingrettene. Her praktiserer man likt i Oslo og Trondheim ved at partene først får fortelle
om sine erfaringer, og sakkyndige deretter kommer med bemerkninger og vurderinger.
Om sakkyndige har foretatt undersøkelser eller har hatt samtaler mellom møtene gis en
oppsummering av dette.
Vedrørende utfordringer for dommeren nevner Kristensen det å holde struktur på
møtet, holde fokus på barnets beste, sørge for at begge parter blir hørt og ivaretatt på en
respektfull måte, beholde et nøytralt utgangspunkt, bruke tid og vise forståelse for at
partene for eksempel kan være nervøse, ikke overta psykologens oppgaver ved å komme
med sine vurderinger, samt medvirke til ordninger som styrker partenes
foreldrekompetanse. Heggdal nevner utfordringer som å sette sluttstrek, for eksempel
hvis det viser seg at partene ikke vil avslutte meklingen, samtidig som de ikke er i stand
til å inngå forlik med motparten. Videre ble utfordringer i forhold til saker der
Barnefordelingssaker ved domstolene