Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

72 Diskusjon
fall vil ikke de sakkyndiges erfaringsgrunnlag representere hele spektret av saker som
behandles i retten.
I forhold til saksmengde for retten viste de kvantitative resultatene at denne har økt,
og da mest i perioden 2002 til 2005. I forbindelse med de kvalitative intervjuene ga
dommerne uttrykk for at det er en økning i antall saker. Dette ble blant annet forklart
med at terskelen for å få saken behandlet av domstolen har blitt lavere som følge av at
systemet har blitt mer tilgjengelig. Tilgjengeligheten er økt ved at
saksbehandlingsprosessen er forenklet i form av forenklet stevning og dom uten
hovedforhandling, at saksbehandlingsprosessen har blitt billigere for partene som følge
av at staten dekker utgiftene til sakkyndig (ikke ved hovedforhandling), samt at
fylkesmannsbehandlingen av barnefordelingssaker er avviklet.
En sammenligning av tallmaterialet før og etter den formelle innføringen av de nye
saksbehandlingsreglene lar seg vanskelig utføre. Til dette trenger man for det første
tallmateriale fra Fylkesmennene. Videre er ny saksbehandlingspraksis og gammel
praksis (både i retten og hos Fylkesmannen) så ulik, at direkte sammenligninger ikke er
mulig. For å få et svar på dette spørsmålet kunne man gjort sammenligninger i forhold
til saker innenfor samme ordning, for eksempel ved de tingrettene som har praktisert
lengst etter ordningen; Indre Follo tingrett, Oslo tingrett og Trondheim tingrett. Man
kan også samle inn data fra tingrettene når tallmaterialet fra 2007 foreligger, og gjøre en
sammenligning mellom årene 2005 og 2007.
Andre faktorer må tas høyde for i denne beregningen. For eksempel ble
meklingsordningen redusert fra 3 timer til 1 time obligatorisk mekling fra januar 2007.
Man kan tenke seg den muligheten av at en konflikt i øyeblikket er så stor, at rettens vei
vurderes umiddelbart, og mekling kun foretas for å få meklingsattest. En annen faktor er
at det ble innført obligatorisk mekling for samboere med felles barn under 16 år. Dette
kan muligens medføre en høyere bevissthet rundt bosted og samværsspørsmål hos
fedrene.
Noen faktorer kan muligens være indirekte faktorer på økt bruk av rettens hjelp ved
barnefordelingsspørsmål. Ifølge Heggdal (2006) så man i Oslo sett en mulig økning i
bruken den forenklede stevningen med forenklet tilsvar. Videre hadde man der også hatt
en viss økning i selvprosederende parter. Fra den kvalitative delen av undersøkelsen
fant vi ingen indikasjoner på dette. Informantene ga uttrykk for at selvprosederende
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs