Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø

76 Diskusjon
samsvarer med hva en av dommerne fra denne undersøkelsen uttalte – at i forhold til
ansvarliggjøring og mestring er det gunstig at partene er med på å avgjøre innholdet i
sakkyndighetsarbeidet. Denne praksisen har i følge samme dommer blitt etablert etter at
dommere og sakkyndige i fellesskap har drøftet temaet.
Ifølge Lassen og Larsen (2005) er enkelte dommere så utålmodige at det fører til at
en del forlik blir presset frem. Dette er i så fall i strid med intensjonen om å tilrettelegge
en prosess hvor foreldrene med bistand fra de profesjonelle aktørene kan få nye
mestringserfaringer. Lassen og Larsen (2005) framholdt også at det som en hovedregel
bør legges opp til minst to saksforberedende rettsmøter, ”(…) med en nærmere bestemt
modnings- eller undersøkelsestid i mellom.”
Det at man i denne undersøkelsen finner at så vidt mange saker blir forlikt etter kun
ett møte, kan indirekte bidra til støtte for Lassen og Larsens kritikk vedrørende
utålmodige dommere. En av advokatene som ble intervjuet framholdt at forskjellene
mellom dommerne etter hans erfaring ikke er så store at det får konsekvenser for utfallet
i sakene. Den ene dommeren som ble intervjuet mente derimot at dommerens måte å
styre prosessen på kan spille inn i forhold til utfallet.
Dommeren som var tilbakeholden i forhold til mange utprøvinger begrunnet dette
med at det kan ha negativ innvirkning på partenes ansvars- og mestringsfølelse.
Heggedal (2006) fremhever dette aspektet som en av utfordringene for dommeren. En
annen utfordring er i følge Heggedal (2006) å sette sluttstrek, da partene kan bli
”avhengige” av den hjelpen og oppmerksomheten de får, og dermed ikke ønsker å
avslutte meklingen. En annen av dommerne i undersøkelsen hadde som en hovedregel at
dersom han ikke opplevde særlig bevegelse mot enighet under andre møte, til tross for
en utprøvingsperiode, så ble hovedforhandling berammet. Samme dommer mente at det i
noen saker er så enkel problematikk at en forliksløsning kan oppnås på første møte. I
følge denne dommeren kan det framgå av prosesskriftene om en sak fremstår som enkel.
Et eksempel på en relativt enkel sak er uenighet omkring samvær, i tilfeller hvor samvær
er etablert og blir praktisert, men hvor uenigheten er knyttet til 1-2 dager mer eller
mindre samvær for en av foreldrene. I slike tilfeller ville det ifølge sistnevnte dommer
vært greit om sakkyndighetsarbeidet ble igangsatt før første rettsmøte. En av de
sakkyndige hadde på sin side erfaring med at det ofte var svært lite informasjon i
prosesskriftene (stevning og tilsvar), og at det følgelig kunne være vanskelig å avgjøre
sakens karakter grunnlag av disse. Tilsynelatende enkle saker jamfør beskrivelser i
Hovedoppgave 2007, Institutt for Psykologi, UiT, Holme, Isachsen og Jarnæs