Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
Barnefordelingssaker ved domstolene - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Utfordringer<br />
Utfordringer 87<br />
Heggdal (2006) hevder at partene kan bli ”avhengige” av den hjelpen og<br />
oppmerksomheten de får, en bekymring hun deler med en av dommerne som vi<br />
intervjuet. En av de sakkyndige informantene påpekte i intervjuet at den sakkyndige<br />
bistanden er gratis, noe som kanskje kan gjøre terskelen lav for noen. Heggdal (2006)<br />
mener at enkelte kanskje ikke ønsker å avslutte prosessen, idet oppmerksomheten og<br />
hjelpen er et større insentiv enn det å oppnå en løsning på konflikten. At noen<br />
mennesker kan ha visse personlighetstrekk som gir seg utslag i et slikt atferdsmønster er<br />
kjent også i andre deler av rettsvesenet. Hvor stort dette problemet er når det gjelder<br />
partene i barnefordelingssakene, og hvor ofte dette oppleves er mer usikkert. I de<br />
kvalitative intervjuene var det ingen som nevnte dette problemet spesielt, noe som kan<br />
peke i retning av at dette ikke er noe som skjer veldig ofte. Rettsapparatet bør imidlertid<br />
ta høyde for at slike situasjoner kan oppstå, og ha et bevisst forhold til hva som er<br />
særtrekk <strong>ved</strong> disse sakene.<br />
Fremmedkulturelle, flerkulturelle familier og språkmessige utfordringer kan ifølge<br />
Heggdal (2006) føre til vanskeligheter med å få fatt i faktum i saken. Selv om man har<br />
tilgang til tolketjenester, må man påse at tolken er dyktig nok i forhold til begge språk. I<br />
tillegg må man undersøke i forhold til eventuelle habilitetsproblemer, eller om<br />
motsetningsforhold mellom folkegrupper kan være et tema. Videre kan de norske<br />
profesjonelle aktørene mangle kunnskaper om kulturelle forhold, samt ha stereotype<br />
oppfatninger om kjønnsroller og familiestruktur i andre kulturer. Likeledes kan en<br />
person fra en annen kultur bevisst eller ubevisst forholde seg mer til sin egen kulturs<br />
lover eller normer (sekulære og religiøse), enn de forholder seg til det norske lovverket.<br />
Dette kan ifølge Heggdal (2006) ha negativ innvirkning på tillitsforholdet mellom de<br />
profesjonelle aktørene og partene, samt at det kan være uheldig i forhold til rettens<br />
autoritet. I intervjuene nevnte både sakkyndige, advokater og dommere at saker der en<br />
eller flere har en annen kulturbakgrunn er utfordrende. Koch (2000) fant at nær<br />
halvparten av saken i Oslo hadde dette aspektet. I et av intervjuene beskrev en av<br />
dommerne at situasjoner der en eller begge av partene er under innflytelse av noen<br />
utenforstående, kan være vanskelige å mekle i. En av de sakkyndige hadde samme<br />
erfaring. Denne problemstillingen vil kunne være aktuell i sakene der en eller begge har<br />
en fremmedkulturell bakgrunn. De nye saksbehandlingsreglene kan kanskje være<br />
<strong>Barnefordelingssaker</strong> <strong>ved</strong> <strong>domstolene</strong>