Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

SAMMENDRAGBakgrunn og målsetting for prosjektetBakgrunnen for studien er at det hvert år diagnostiseres svært mange nye krefttilfeller i Norge.Senter for Krisepsykologi har ønsket å studere hvilken belastning kreft hos foreldre innebærer forbarn og unge, hvilken hjelp de opplever behov for og hvilken støtte som tilbys dem. GjennomKreftforeningens strategiske satsning på helse- og samfunnsvitenskaplig forskning fikk senteretmidler til å gjennomføre en studie som gir et bilde av barns totale omsorgssituasjon når en forelderrammes av kreft, for så å vurdere relevante støttetiltak.MetodeDet ble anvendt en kombinasjon av intervju og spørreskjema for å få både dybde og breddeforståelse.Totalt besvarte 37 barn og unge spørreskjema og 29 ble intervjuet. Hele 94 voksnebesvarte spørreskjema, mens 19 ble intervjuet. Deltakerne fordelte seg på etterlatte og pårørendebarn, mens de voksne besto av etterlatte foreldre, friske foreldre og syke foreldre. I spørreskjemainngikk spørsmål utarbeidet ved Senter for Krisepsykologi, samt standardiserte skjema anvendtbåde i Norge og internasjonalt. Dette tillater sammenligninger med andre undersøkelser. Forintervjuet ble det utarbeidet en intervjuguide. Intervju ble transkribert og data behandlet ettervanlig fremgangsmåte for kvalitative intervjuer. Spørreskjemadata ble behandlet med statistiskemetoder tilpasset datas kvalitet.ResultaterVåre resultater viser at diagnostisering av kreft hos en forelder med påfølgende behandling,remisjon, tilbakefall, og muligens også terminal fase og død, fører til endringer i foreldrenes ogfamiliens fungering på mange områder. Disse endringene påvirker barnas atferd, deresfølelsesmessige og fysiske fungering, så vel som deres skoleprestasjoner og sosiale situasjon.Mens etterlatte og syke foreldre i størst grad sliter med angst, depresjon, sorg og traumereaksjoner,strever friske foreldre mest med opplevelse av utilstrekkelighet og maktesløshet. Av de tregruppene foreldre skårer etterlatte dårligst på de fleste mål på psykososial fungering.Sammenlignet med lignende utvalg og normalpopulasjoner fant vi at engstelsesnivået i dennestudien er relativt høyt, spesielt for friske foreldre som har mistet sin partner. Nivået av depressivereaksjoner er relativt høyt blant etterlatte og syke og også noe elevert blant pårørende når mansammenligner med norske gjennomsnittsnivåer. Etterlatte har høyere depresjonsskårer enn syke,og begge grupper, både etterlatte og syke, har signifikant høyere gjennomsnittskårer enn friske9