Barn og unge som pårørende ved kreft - Senter for Krisepsykologi

psykososiale vansker, altså de etterlatte barna. Dette er i samsvar med funnene fra studiensforprosjekt (Dyregrov, 2005).På tross av at hele 90 % av de voksne har mottatt noen former for hjelp fra hjelpeapparatet, er detmange som savner mer eller andre former for hjelp enn den de får. Imidlertid tilsier tallene atgruppen vi har studert er i kontakt med hjelpeapparatet, noe som også tilsvarer lignende tidligerestudier av kriserammede barn og voksne (Dyregrov et al., 2000). En ser også at flere etterlatte ogsyke får støtte fra fagfolk enn pårørende. Likevel ser man at 80 % av de pårørende også har hattnoe faglig kontakt i forbindelse med at ektefellen er syk, hvilket tilsier at de også oftest blirregistrert av hjelpeapparatet. Imidlertid er det mye som tyder på at hjelpen til de pårørende ikke ertilstrekkelig og adekvat.8.5.3 Positive erfaringer ved hjelpetilbudetKreftsykepleieren er en sentral hjelper som mange voksne og en del barn benytter seg av. Detteviser at Kreftforeningens satsning på slike stillinger og denne nøkkelpersonens bredekompetanseområde når frem til mange. Mens de syke naturlig nok oftest mottar medisinsk hjelpfra kreftsykepleieren, får etterlatte oftere støttesamtaler. De pårørende har klart minst kontakt ogstøtte.Som også vist i forprosjektet (Dyregrov, 2005) får familiekursene ved Montebello-Senteret sværtmye skryt fra barn og voksne som har deltatt på slike kursopphold. De opplever et helhetlig fokusder familiens mestringsressurser styrkes gjennom å styrke foreldrene i deres omsorg for barn ogunge, gjennom hjelp til bedre kommunikasjon i familien, og ved at de får økt kunnskap ogforståelse for de ulike familiemedlemmenes situasjon. I tillegg får de ulike familiemedlemmenemulighet til å drøfte sine opplevelser med andre i samme situasjon og lærer mestringsstrategier.Deltakelse i støtte- og sorggrupper varierer noe for de ulike gruppene. At det er langt flereetterlatte som deltar i slike grupper, kan skyldes at det er etablert en tradisjon for grupper etter dødi langt større grad enn ved sykdom. De etterlatte var også aller mest tilfredse med gruppetilbudet.Sammenlignet med funnene fra Omsorgstudien og Sorggruppestudien der 29 % fikk sorggruppetilbud(Dyregrov et al., 2000; Johnsen et al., submitted), var det langt flere etterlatte i dennestudien (50 %) som ble tilbudt slike grupper. Selv om vi ikke har informasjon om hvilke foreldresom eventuelt deltok i grupper og trakk seg fordi de eventuelt var misfornøyd med deltakelse,noteres det at det jevnt var over stor tilfredshet med støttegrupper hos de som deltok. Dette154